Gråhegre – Ardea Cinerea

Gråhegre også kalt Heire av noen. Den finnes i hele Europa med unntak av Island og de aller nordligste områder. Hegren er i økende bestand i Norge og kan observeres opp til Nord-Troms langs kysten, der den livnærer seg i hovedsak av fisk og liker seg aller best i områder med næringsrike småvann, ved kysten og ved brakkvann. Maten jaktes i stillestående stilling, noe den kan gjøre i timer nesten uten å lee seg hvis omgivelsene ikke forstyrrer den. Redet som kan være så stort som en meter i alle retninger, bygges av kvist, gress og lyng. Gråhegren legger 3-5 egg i april–mai som ruges i ca 25 dager. Ungene er flygeklare etter 7-8 uker. Redene benyttes år etter år, man kan se reder fra gråhegre både høyt oppe i trær og på bakken. Bakken benyttes i hovedsak hvis det er flere hegrepar i samme område, da holder de seg tett sammen.

graahegre-3

 

 

 

Grågås – Anser anser

Grågåsa var i sin tid en nesten utryddet art, men arten har tatt seg veldig bra opp igjen og kan i hovedsak ses langs kysten vår, som den også bruker som hekkeplass. Grågåsa ses også i både offentlige og private parker. Den er i utgangspunktet veldig sky, men har blitt mer utadvent etter som årene har gått. Dette fordi det har vært satt ut en hel del av dem i forbindelse med at arten var utrydningstruet tidlig på 1900-tallet. Grågåsa overvintrer i fåtall her langs kysten i Sør-Norge, men de foretrekker vinteren i Sørvest-Europa. Grågåsa lager sitt rede av gress og tilsvarende materiale, og gjemmer det stort sett veldig godt. De legger 4-6 egg som igjen klekkes etter rundt 30 dager. Ungene forlater redet på egne vinger etter ca 2 måneder.

 

graagaas-1

 

Miletjern 19.5.08

 

 

Gråspurv – Passer domesticus

Gråspurvens høylytte plystrelyd og sosiale adferd er ikke til å ta feil av. Den går ikke av veien for å sette seg slik til at du nesten kan ta på den i dens forsøk på å få seg en matbit av turnisten din. Den er i alle områder hvor mennesker ferdes og er veldig sosial av seg til noens forargelse, og manges glede. Fuglen hekker i tettbebyggelsen, hager og parkanlegg. Spurven legger 3-6 egg som klekkes etter 10-15 dager. Ungene forlater redet etter 12-18 dager, dette gjør at spurven kan ha opptil mange kull i sesongen, faktisk så mange som 7 i optimale forhold. Det normale antall sies likevel å være 2-4 kull. Den livnærer seg av knopper, bær, blomster og går som de aller fleste vet, ikke av veien for noen smuler.

graaspurv-helgeroa08

graaspurv-helgeroa09

spurv

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Gravand – Tadorna tadorna

Denne arten danner en slags systematisk overgang mellom And og Gjess, den er lett gjenkjennelig på den vakre fjærdrakten og det knallrøde nebbet. Anden er avhengig av gruntvannsområder da føden består for det meste av liten snegl, som fanges ved at den filtrerer mudderet i nebbet sitt.

Gravanden er en trekkfugl som ytterst sjeldent observeres vinterstid, men allerede fra mars kan man observere den tilbake på hekkeplassene sine etter overvintringen langs nordvest-europeiske kyster. Ungfuglene blir her oppe i Norge og langs svenskekysten til slutten av august-oktober, mens de voksne gravendene returnerer så tidlig som i juli måned for å samles i Vadehavet for å myte*.

Vadehavet er et randhav av Nordsjøen som ligger mellom de Frisiske øyene og det Nederlandske, Tyske og Danske fastland. Ved lavvann blir størsteparten av Vadehavet tørrlagt, området strekker seg over ca 450 kilometer og er 5-30 kilometer bredt. Så her har fuglene et eldorado med mat i perioden havet trekker seg tilbake.

gravand-2

 

gravand-1

 

 

 

Flaggspett – Dendrocopos major

Flaggspettens flotte farger lyser virkelig opp sommer som vinter. Hunnfuglen har ikke den røde nakkeflekken som hannen har. Ungfuglene har rød isse med sort kant, og den røde flekken i nakken kan holde seg en stund, uavhengig om det er en hunn eller hann. Den er en kronisk hakker. Bankelyden kan vi høre på lang avstand, det samme kan man med spettens lokke-rop. Den utfører «trommevirvler» for å markere revir, og skulle den bli skremt eller usikker setter den i gang med en metallisk klang i lydene sine som da er veldig korte. Flaggspettens klatreegenskaper er spennende å observere, den klatrer fast og bestemt mellom stoppene sine for å hakke litt. Flaggspettens hale fungerer som støtte når den klatrer i trærne, og skulle behovet for å klatre nedover et tre melde seg, så gjør den det ved å rygge. Den leter mer eller mindre konstant etter småkryp i barken og trærnes sprekker. Den livnærer seg på vinteren av frø fra kongler og frø fra bartrær. Men den tar gjerne en tur på fuglebrettet i vinterperioden, der den helst forsyner seg av nøtter, meiseboller og fleskebiter. Flaggspetten legger 4-7 egg og bruker aldri det samme hullet i treet som reirplass, hvert år deltar både hun og han i jobben med å lage nytt reirhull i treet. Ungene er klare til å se dagens lys etter 10 til 14 dager og blir flyvedyktige etter ca 25 dager. Flaggspetten holder seg stort sett i sør- og østlandet året rundt, men kan observeres lenger vest og nord i landet.

flaggspett-06012009

flaggspett-01-mai08

 

 

Fiskeørn – Pandion haliaetus

Fiskeørnen er ikke alltid hverdagskost for alle, men har man først sett den så glemmer man det ikke med det første. Dens fiske-egenskaper er av den mer halsbrekkende arten – den stopper opp i luften og sikter seg inn på byttet sitt, før den i fritt fall stuper fra store høyder ned mot vannet, den flater ut i siste sekund og setter ned sine bein som fanger fisken med et fast grep. Fisken fanges stort sett på grunner, elver og innsjøer og er hans favorittmat nr 1. Byr vannet på abbor, sik eller gjedde er muligheten for å observere den flere ganger på samme sted stor. Og det er virkelig spennende å se hvordan den styrter ned nesten fra intet, til den fanger sin mat med stor presisjon og flyr av sted for å nyte måltidet. Reiret bygges gjerne på fjellhyller, i toppen av store trær og småøyer ved ferskvann. Eggene ruges i ca 35 dager, og ungene trenger 9 til 10 uker før de kan forlate reiret for første gang. Reiret deres er gjerne ikke vanskelig å få øye på da det består av store greiner, noe som er forståelig med tanke på at de kan bli opptil 70 cm og veie fra 1 til 2 kilo. Fiskeørnen er i Norge fra april til september og legger fra 2 til 4 egg, mens vinteren tilbringes i Afrika.

fiskeorn-03

 

fiskeorn-05

 

fiskeorn-07

 

 

 

Fasan – Phasianus Colchicus

Fasan ble første gang satt ut i Norge for over 100 år siden, og ignoreres ofte av fugletittere fordi den er importert fra fuglens hjemland Asia. Ved hjelp av senere utsettinger av fuglen har den overlevd blant annet i Rogaland og på Østlandet. En virkelig vakker fugl som kan bli ganske tam hvis den får være i fred for jakt og andre forstyrrende momenter i hekketiden, som forøvrig foregår på bakken, i høyt gress eller annet buskas. Fasanen blir 53-90 cm og veier fra 750-1800 gram. Hanen som her er avbildet, er den som har mest farger, og er mørk rustbrun med en glinsende purpurfarge, grønne eller lilla og svarte flekker og bånd. Mange av fasanene har hvit ring rundt halsen og alle er røde rundt øyet. Fasanhøna er lysebrun med mørke flekker og bånd på halsen, og er ikke lett å få øye på i naturen.

fasan

 

fasan-2

 

 

 

 

Dompap – Pyrrhula pyrrhula

En fargesprakende og flott fugl som ofte er å se på fuglebrett, og i hekken på jakt etter frø, bær og knopper. Sommerstid spiser den også insekter som den finner i trær og busker. Dompapen er en streifefugl, men det er ikke uvanlig at den overvintrer i Norge. De hekker både i barskog og blandingsskog, men barskogen er å foretrekke sies det, og de lager oftest reir av kvist og mose, godt gjemt. De rekker i snitt 2 kull i sesongen som kan bestå av 4–5 egg i hvert kull. Eggene ruges i 10-14 dager og ungene er flygeklare ette 10-15 dager.

dompap-aug11-08

dompap-aug-08

dompap-22mai-08

dompap-03

 

 

 

Bokfink – Fringilla coelebs

Bokfinken trives godt i løvskog hvor den lager små reder av kvist, som blir tildekket med mose og løv oppe i trærne. Bokfinken trekker sør og vestover i vintersesongen, de returnerer alltid til samme hekkeplass og gjerne til samme rede hvert år. Den er tilbake i Norge i mars-april og legger ofte to kull med egg i sesongen, 4-5 hver gang som klekkes etter 10-12 dager. Ungene er flyvedyktige etter omtrent 14 dager. Fuglen er en livlig kar som spiser insekter og edderkopper i hekkeperioden, og den går ikke av veien for en matbit fra oss i form av brødsmuler og solsikkefrø på fuglebrettet, eller på bakken i parken.

bokfink-hann

 

 

Bjørkefink – Fringilla mantifringilla

Bjørkefinken er en vakker liten fugl som kan være vanskelig å få øye på, men på en fjelltur kan man nesten si at alle har hørt den, en eller annen gang. Den er veldig sky men vi kan treffe den her fra april til oktober, den er i hovedsak i høyereliggende strøk, men forekommer tidvis også i lavlandet. Dette regulerer de om det er tidlig eller sen vår, er det sen vår blir den å finne i lavlandet der den legger 5 til 7 egg som klekkes etter 12 til 14 dager. Ungene forlater redet for sin første flytur etter ca 2 uker. Når høsten kommer samles det et utall som flyr samlet rundt og spiser bøkenøtter fra bøkeskoger, før trekket går mot kontinentet. Ikke mange, men noen av dem overvinter også i Norge. Bjørkefinken kan observeres på fuglebrettet hvis det står åpent og fredelig plassert, den livnærer seg på vinteren av frø fra trær og busker, ellers i året spiser den innsekter og edderkopper som den finner i trærne.

bjorkefink01

bjorkefink

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Ærfugl – Somateria mollissima

Ærfuglen kan observeres langs hele norskekysten, og de aller fleste overvintrer ved kysten vår, men noen få overvintrer i Danmark. Ærfuglen er en fenomenal dykker som kan være under vann opptil halvannet minutt, og kan nå dybder på 30 meter. De nærer seg med blåskjell, sjøstjerner, snegler, kråkeboller og krabber. Maten hentes langt nede og fraktes till overflaten for bearbeiding og bespisning. Reirene bygges ofte nær vann, og gjerne der flere par holder til. Eggene ruges i 26-28 dager og ungene er flygedyktige etter ca 24 dager.

aerfugl-svenner-01

 

aerfugl-svenner-02

 

 

Blåmeis – Parus caeruleus

Blåmeisen er i hovedsak en standfugl, og den kan vi møte på stort sett overalt hvor vi ferdes. Vanlig i hele Sør-Norge, noe i Nordland og ellers i store deler av Europa.  Den er egentlig ikke så sky, og bygger gjerne rede i hagen din hvis forholdene ligger til rette for det. En veldig vanlig art å se på fuglebrettet, men den livnærer seg også med små insekter, bær og frø. Reiret lager den i hovedsak i gamle spetthull, eller en og annen tom fuglekasse som den finner for godt å innrede med mose, dyrehår og fjær. Blåmeisen legger alt fra 7-14 egg, som klekkes etter ca 14 dager. Ungene er klare for sin første flygetur etter ca 19 dager.

 

blaameis01

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Langestrand kirke

Det var mye diskusjon rundt den nye kirken som skulle reises på Langestrand, og først i 1818 ble den innviet. Tomten ble gitt av Joseph Ottersen Steen og byggmesteren var Hans Christian Lind. Byggmesterens originale tegninger finnes fremdeles bevart, selv om det kom til en del endringer underveis. Navnet ble Enighets kirke, og nå skulle de rundt 600 innbyggerne på Langestrand endelig få ny kirke.

langestrand-kirkebak

Dette er en nokså uvanlig oktogen (åttekantet) trekirke fra 1818, i empirestil. Kirken har sakristi og inngang i to tilbygg, og har plass til 220 sognebarn på de originale benkeradene. Interiøret er vakkert marmorert, og de noe mørke fargene går i mellomblått, koksgrått og gull.

langestrand-kirke-midtgang

Kirken fikk helvalmet tak med vipp, som også finnes på Gumserød gård, og gotiskinspirerte sprosser i vinduene. Den har blitt restaurert og ombygd i flere omganger – 1903, 1906 og 1910, blant annet ble prekestolen flyttet fra over alteret til venstre side, noe som gjorde at man ikke lenger kunne se presten fra galleriet.
En annen detalj som gjør kirken spesiell, er at den mangler klokketårn, men ved hovedinngangen har det blitt oppført et frittstående klokkehus, eller støpul som det også kalles. 

langestrandkirketaarn

Av innvendige severdigheter er altertavlen som er en kopi det verdenskjente maleriet ”Nattverden”, malt av Leonardo Da Vinci. Altertavlen er malt av Christian Krogh, som svært sjelden gjorde kunst av religiøs art. Det antas at Krogh har vært venn av Treschow og malte altertavlen på oppdrag eller som en tjeneste til familien.

langestrandkirke-01

Det vakre katolske døpefatet er også unikt og stammer fra den gamle kirken som sto lengre nede på Langestrand, men selve døpefonten er fra 1903. Flere av maleriene fra samme kirke er også flyttet hit. Se Langestrand gamle kirke. 

langestrandkirke-14

Kirken har et flott votivskip (ofte feilaktig kalt ”kirkeskip”), som for anledningen var dekorert med et papirfly. Votivskipene var gjerne gitt i gaver til kirkene, og særlig i sogn hvor det var mye sjøfart, som takk for at en hendelse hadde gått bra eller for å beskytte sjømenn mot farene på havet. Langestrand kirke har en modell av skonnerten Magdalena Sophie fra 1836 hengende mellom altanene.

langestrand-kirke-votivskip

Langestrands Enighets kirke er vernet, som alle kirker bygd mellom 1650 og 1850, de som er oppført før dette er fredet. Kirkens arkitektoniske form gjør at benkene kommer tett på alterringen, noe som gjør at det ikke er mye plass til å bruke kirken til andre formål som man i dag gjerne gjør, for eksempel konfirmasjonsundervisning og andre tiltak som engasjerer barn og unge. Det har vært søkt om endringstillatelse på galleriet for litt mer tumleplass for lekende barn, men dette ble avslått.

langestrandkirke-08

 

Det var prost Sartz som innviet kirken i 1818, og i dag er det Oddrun Pedersen som forretter her.
Takk til Nini Borch-Jenssen for hennes imøtekommenhet.

Langestrand kapell

På toppen av Veldrebakken finner vi ”Skauløkka” og her ligger Langestrand kapell med den nyeste delen av kirkegården. Da det begynte å bli trangt om plassen rundt Enighets kirke nede på Langestrand og det var lite utvidelsespotensiale her, begynte kommunen å lete etter løsninger på tomteproblemet.

langestrandkapell-ute

Skauløkka ble en mulighet, men denne tomta lå i Brunlanes og det var derfor litt diskusjoner rundt dette. Til slutt ble det enighet om at til tross for at tomta lå over grensa, ville kapellet og kirkegården uansett ha tilhørighet til Langestrand. Treschow-Fritzøe solgte velvillig tomta, og for den nette kjøpesum av hele kr 1,-.

langestrand-kapell-ute

Byggingen ble påbegynt i 1897 og antas å være ferdigstilt senest i 1898. Kapellet er et stilrent og enkelt hvitmalt bygg. I de senere årene har det kommet til en liten kjøkkenkrok og kontorpult i bakkant av kapellet. På høyre side av inngangen står det et relativt uvanlig ”klokketårn”, jamfør Langestrand kirkes støpul.

langestrkap1

 

langestrand-kapell-klokke

Et kapell defineres som et kristent hellig rom eller bygning. Og hvis det er satt av til en begrenset form for gudstjenester, er det vanlig å regne bygget som et kapell isteden for kirke. Det eneste som er av kristne symboler i Langestrand kapell, er korset på taket over inngangen og noen enkle kors på vegglampene inne. Dette gjør at også andre menigheter har brukt kapellet til gudstjenester og samvær.

langestrand-kapell-kors

Også inne finner vi igjen den samme enkelheten. Interiøret er holdt i hvitt, gult og mørk blått med innslag av messing. Gulvene er lakkert furu og midtgangen er dekket av løper i samme blåfarge som benkene. Kapellet er ofte i bruk, og nettopp enkelheten er det som tiltrekker mange av de som ønsker å ta et siste farvel her – det er ikke så mye som tar oppmerksomheten fra seremonien. I dag er det bare urnenedsettelser her oppe på Veldrebakken, men kapellet mye i bruk og kirkegården alltid velstelt.

langestrand-kapell-motalter

 

Vi retter en takk til Åge for hans meningers mot, gjestfrihet og engasjement.