Vestfoldraet

Vi kan ikke skrive om Brunlanes uten å lage en artikkel om Raet, det er jo dette som gjør distriktet så unikt som det er. Det kalles Vestfoldraet eller bare Raet, den sammenhengende moreneryggen som går gjennom hele Vestfold, fra Horten og helt ut til rullesteinene på Mølen. Her dukker morenen under vann, og kommer opp igjen omtrent 17 kilometer borte, og utgjør da Jomfruland.

Dette var den korte versjonen – den som ønsker å få litt mer inngående kunnskap kan lese videre.

molen-vestfoldraet

Dannelsen av Raet
Vestfoldraet er en del av det såkalte ”Oslofeltet”, et geologisk belte som strekker fra Langesund til Mjøs-traktene i nord-østlig-retning. I øst avgrenses det av Oslofjorden, og i vest av linjen Langesundsfjorden, Kongsberg, Randsfjorden. For 250 millioner år siden var det mye vulkansk aktivitet her, og det kanskje mest solgte beviset på det her i distriktet er den ettertraktede fasadesteinen Larvikitt, som da, forståelig nok, er av vulkansk opprinnelse. Men jordskorpebevegelsene fortsatte og fjellgrunnen sprakk opp. Dette resulterte i det småkollete terrenget i ytre Vestfold, der løsmassene mangler, og noen større dalformer som for eksempel Farris og Larviksfjorden.

vestfoldraet-klipper2

Nå tok naturen seg en pustepause på sånn omtrentlig 200 millioner år, før ting igjen begynte å skje for cirka 2 millioner år siden – selve oppbyggelsen av Raet!

Byggherren var ingen ringere enn isbreen som da dekte Norge. For 18-20 000 år siden lå det et 1 kilometer tykt islag over ytre Oslofjord. 7000 år senere hadde den smeltet litt, og da lå isfronten omtrent her i Brunlanes, som den gangen lå godt under havoverflaten. Klimaet varierte og for 11 000 år siden ble det kaldere igjen, noe som førte til at isfronten stoppet tilbaketrekkingen mot nord, og i de neste 7-800 årene rykket isbreen fram og tilbake flere ganger på grunn av klimavariasjonene. Som en av anleggsmaskinene til Ekvall, skjøv breen morenemasse foran seg, og dette ble en endemorene. På grunn av isens trykk på jordskorpa, ble landet presset ned så havet strakk seg lenger innover. Brunlanes lå faktisk 155 meter under havoverflaten! Der isen med alle sine underliggende steiner gled over fjellknausene, laget den avtrykk i form av skuringsstriper. Typiske overflateformer er for eksempel ”hvalskrottfjell” eller ”rundsva”, som vi kan finne gode eksempler på i nærheten av Raugland. Her finner vi blant annet også jettegryter og sigdformede relieffer.

vestfoldraet-skuringsstriper

Det meste av den store endemorenen som er opprinnelsen til Raet, ble derfor laget langt under havets overflate, da isfronten nådde ut i havet. Nå skjedde ting i litt raskere tempo (nåvel, i geologisk tidsregning i hvert fall). Den tykke isbreen smeltet bort og trykket minket på jordskorpa. Dette resulterte i at landet begynte å heve seg, og den gamle strandlinjen ble liggende høyere enn havnivået. Faktisk har undersøkelser vist at strandsonen flyttet seg 55 meter vertikalt de første 600 årene etter at isen var borte.

For å ta Solum som et eksempel, vet forskerne at strandsonen er mellom 8430 og 9000 år gammel, og at den sto 62 meter over dagens nivå.

Etter hvert som landet steg opp av havet, ble terrenget formet av bølgene. Ra-ryggen har blitt avrundet mye, og kanskje spesielt framsiden mot Skagerrak. Hovedryggen besto egentlig av 1-5 smårygger, men disse er nærmest avflatet gjennom hele Vestfold. Ved Foksrød kan vi derimot se flere smårygger tydelig i bøkeskogen. Da de høyeste partiene av Raet stakk opp, begynte havet å flytte på morenematerialet, enkelte steder mer effektivt enn andre, og noen steder ligger nå bare store flyttblokker og stein igjen (for eksempel Høysteinane på Veldre), alt av grus og sand ble ført langt bort. Dette finmaterialet har vi nå som morenejord på de flate jordene i Brunlanes. Faktisk er det funnet flyttblokker av Larvikitt så langt borte som i England.

vestfoldraet-flyttblokk

Geografisk beliggenhet og fordeling
Ved Mølen er Raet det delt opp i 6-7 mindre rygger. Disse er tydelig atskilt av blant annet oppdyrkede arealer. Videre innover i Brunlanes er det 2 eller 3-delt, og det følger nesten Rv 302 (Brunlanesveien) til sørenden av Hallevannet. Herfra går Raet over Salsås til Høysteinane. På denne strekningen demmes flere små tjern opp (Ulfsbaktjønn, Melautjønn og Steinsholttjønna). Ulfsbaktjønn er det høyestliggende vannet med 135 meter over havet. Og på Salsås er Raet på sitt høyeste, 230 meter over havoverflaten. Farriselva bryter gjennom Raet, men moreneryggen trer tydelig fram igjen i Bøkeskogen. Mellom Bøkeskogen og Bommestad er formene utydelige, moreneavsetningene dekker hele Nanset og deler av Byskogen, så her blir formene utydeligere igjen.

Oppbyggelsen av Raet må ha vært en nokså geologisk «dramatisk» tid for Brunlanes, og man kan bli rent andektig av å trå disse stedene hvor isen la grunnlaget for hele vårt distrikt.

For de som er interessert i ytterligere fakta om hele Raet, anbefales rapporten om Vestfoldraet fra 1978, skrevet av Sigrid Stokke.

Naturlige klimaendringer vs menneskeskapte

Det skjer mange endringer med klimaet vårt og flere er varslet i årene som kommer, men det underliggende spørsmålet for mange er om disse klimaendringene er en del av en naturlig syklus for jorda, eller om det er oss jordboere som graver vår egen grav. Og hvordan i alle dager kan vi vite hva som er hva?

endringer-lyspare

Den store, stygge ulven sies å være ”global oppvarming”. Altså det som skjer når balansen mellom utgående og innkommende energi til jorda blir forskjøvet. Uten stans får jordkloden og atmosfæresystemet tilført energi fra sola. I perioder varmer den mer eller mindre – avhengig av jordens stilling i forhold til den runde, glødende varmeovnen. Problemene oppstår imidlertid ikke før den utgående energien hoper seg opp i jord- og atmosfæresystemet. Da øker temperaturen på jorda for at energibalansen skal gjenopprettes, noe som igjen har en uheldig dominoeffekt ved at for eksempel vanndampinnholdet i atmosfæren øker og forsterker ”drivhuseffekten”. En annen viktig faktor er følgelig da at også mengden av snø og is på planeten minsker. Dette igjen leder til at jordoverflatens refleksjonsevne endres og mer sollys absorberes av bakken. Dette kalles tilbakekoblingsmekanismer. Menneskenes rolle i det hele er i hovedsak at vi er litt for ivrige etter å produsere mer gass til atmosfæren – drivhusgassen CO2, og dette gjør vi så enkelt som å forbrenne fossilt brensel, som altså er olje, kull og gass.

endringer-isopor

Som nevnt over vet vi at jorda har hatt kalde og varme perioder i sin geologiske historie, og at dette til dels skyldes endringer i jordas stilling i forhold til sola. I virkelig gammel tid hadde forflytning av kontinentalplatene innvirkning på klimaet, fordi det igjen forandret hav- og vindstrømmene. Effekten ble deretter forsterket av naturlige tilbakekoblingsmekanismer. Ok, så da kan vi puste lettet ut med god samvittighet – dette har altså skjedd før også! Men la gå, vi vet at menneskene slipper ut store mengder klimagasser og vi vet også at de bidrar til å varme opp atmosfæren. Jeg vil tro at akkurat det er udiskutabelt. Kanskje er det også slik at disse endringene er små i forhold til de naturlige endringene som ville oppstått uansett.

endringer-ball

Dessverre finnes det nokså gode beviser for at menneskene står bak den siste tids endringer. Oppvarmingen av jorda de siste hundre årene er så stor og så rask at det er forsvinnende lite trolig at det bare skyldes naturlige årsaker. Hvis man legger godviljen til kan man forklare mye av oppvarmingen i første halvdel av forrige århundre bare ved naturlige faktorer, men beklageligvis ikke i andre halvdel. Vi vet at det meste av oppvarmingen de siste femti årene skyldes økt innhold av klimagasser i atmosfæren, noe som uomtvistelig kommer av menneskelige aktiviteter.
Dersom vi kunne se jordkloden utenifra og se alt som forflytter seg til lands og til vanns ved hjelp av fossilt brensel, alt som produseres hver eneste dag, alt som forbrukes hver dag – og ikke minst – alt som kastes hver eneste dag, tror jeg vi ville sett livene våre i et annet perspektiv. Man har jo også faktoren med overbefolkning av jorda og med tanke på at hvert nytt menneske skaper mer CO2 til atmosfæren, bør kanskje flere land vurdere ettbarns-politikk. Ja, kanskje det bør bli slik at man må velge mellom å sette et nytt familiemedlem til verden og ha hytte på fjellet? Eller er det mer naturlig å gjøre noe med menneskenes skjødesløse forbruk og produsering av gasser, for det er ikke til å komme unna at de menneskeskapte klimaendringene er vi selv skyld i og dermed noe vi selv bør kunne gjøre noe med.

endringer-olboks

Man må altså se på de underliggende trendene for å skille observerte hendelser av menneskeskapte klimaendringer fra observasjoner av naturlige endringer. Heldigvis lar det seg altså ikke bevise…  

 

 

Klima- og vegetasjonshistorie

Klima former natur, folk og levevilkår – over hele planeten. Også i Brunlanes har klimaet variert mye over tid (Vestfoldraet), og vi kan vel trygt slå fast at det gunstige kystklimaet er en av årsakene til at det er funnet spor etter bosettinger fra steinalderen ved Pauler (12.000-11000 år f.Kr.). De varme og fuktige somrene her ute, ga rike muligheter for jakt og fiske, og skogen ga både beskyttelse og materiale til båtbygging og redskaper.

Det skulle gå enda et par tusen år før kunnskap om korndyrking og husdyravl kom til våre trakter. Klimaet som da var varmere og tørrere enn i dag, ga greie vilkår for de første ’bøndene’ på Neset, men da som nå var det nærmest ikke mulig å livnære seg bare av dette. De måtte være både bønder og jegere for å skaffe nok mat til seg og sine, på grunn av manglende kunnskap om godt jordbruk. I bronsealderen ble bare den beste og mest næringsrike jorda brukt til åker, noe som førte til at det ble et oppstykket jordbruk med mange små åkerlapper.

aaker

I jernalderen forverret klimaet seg og de lyse eikeblandingsskogene ble fortrengt av blant annet bøk. Rundt 500 år f.Kr. ble det også en ekspansasjon av gran, men det antas at mye av den ble fjernet på grunn av granas flatrotsystem som stjeler næring til og med i det øvre jordlaget, og kan som ødelegge for plantelivet generelt.
Da gårder og åkere ble liggende øde etter svartedauen, ble det gode vekstvilkår for bjørk og osp, og etter hvert også gran og bøk i engene. Mange av gårdene ble liggende lenge øde, og det tok lang tid før all dyrkbar jord var i bruk igjen. I dag er Brunlanes jordbruksdistriktet framfor noen, med mange tusen års tradisjon.
I middelalderen ble det for alvor oppdaget hvordan de kunne få lønnsomhet ut av trærne i Brunlanes. Det ble hogget enorme mengder tømmer på Raet, og mye av dette ble eksportert til England, Danmark og kontinentet for øvrig. Da det begynte å bli lite skog her, fortsatte hogsten oppover i Kjose. I 1560 kom det faktisk påbud om å stoppe hogsten, i 1690 totalforbud mot hugging av eik, og i 1724 mot hogging av bøk. Noe senere ble totalforbudet opphevet mot at det ble plantet nye trær. En periode bestod altså skogene her i søndre Vestfold av en nokså glissen ungskog, og for å beskytte de unge og sårbare trærne, ble det påbudt å bygge steingjerder. Ja, faktisk ble det utdelt en pris til dem som la opp flest lengdemeter.

32

Etter hvert som industrialiseringen har gått framover, har både naturen og jordbruket forandret og fornyet seg. Blant annet i form av flere sammenhengende jorder hvor det før var skog eller beiteområder, kunstgjødsling og kjemiske midler. Skogene har måttet vike plass også for veier, bebyggelse og utviklingen ellers, men fremdeles kan vi finne store, nærmest katedralske, skogsområder. Blant annet har vi en stor furuskog ved Søndersrød og bøkeskogen på toppen av Raet.

Men til tross for den industrielle utviklingen har Brunlanes en helt spesiell natur med en artsrik flora. Faktisk har grove overslag talt mellom 500 og 600 plantearter her ute! De lange og varme somrene og de milde og snøfattige vintrene, kombinert med den gunstige nedbørsmengden, har gjort at flere varmekjære arter vi ikke finner mange andre steder i landet, har fått utbredelse her. Den næringsrike jordbunnen på Raet og Mølens tørre og barske natur, gir også muligheter for rik vekst. I tillegg kommer de sjeldne artene som innførselen av korn til jordbruket og tømming av ballastvann i havnene førte med seg.

I dag kan vi finne spisslønn, hassel, gråor, svartor, bøk, ask, eik, lind og alm i skogene våre. Alle disse regnes som edle løvtrær. Disse løvskogene vokser i varme, næringsrike sydskråninger og er sjelden store i omfang. Av undervegetasjon her finner vi gjerne de vakre blåveis- og hvitveis-teppene om våren, enkelte orkideer og flere gresstyper. I barskogene er det som regel ikke all verden å finne av spesiell undervegetasjon, men det kan nevnes at barlind faktisk er funnet her. På Raet er det også registrert den fredede planten misteltein, som er en svært varmekjær plante.

Det største antallet arter finner vi likevel på bakker og knauser, i skogkanter og i bekkefarer, lett gjenkjennelige er for eksempel stemorsblomst og den fargesterke blodstorknebb. Når det gjelder såkalte ugressplanter er det mange av disse artene som har gått kraftig tilbake, mest skyldes dette jordbrukets bruk av ugressmidler. Floghavre og gullkrage har i årevis vært plagsomme innslag i bøndenes åkere, men finnes ikke lenger i utbredt antall. Enkelte steder kan man fremdeles finne en og annen valmue og kornblomst.

blodstorknebb

I strandmiljøene finner vi mange typer gress og siv, og spesielt på Mølen er det store forekomster av strandkål og slåpetorn. Den helt spesielle naturen her ute kan fortelle oss mye om hvordan klimaet påvirker og former naturen – fra de laveste og mest hardføre plantene i ytterkant mot havet, til de større trærne litt innover i området som ligger mer beskyttet mot vinden og saltvannet. Noe som skaper et riktig eldorado for de tusenvis av trekkfugler som raster her om våren. Våtmarksområdene (for eksempel i Kjose) er groplass for utallige gressarter og hekkeplass for mange fugler.

strandkaal

Ved Bakkanetjern har vi den eneste ”bærlyngblandingsskogen” i distriktet. Gran og furu er de treslagene som dominerer i slik skog, som representerer en overgang mellom de typiske furuskogene og de typiske granskogene. I undervegetasjonen finner vi både skinntryte, tyttebær og blåbær.

Det spesielle klimaet kombinert med Raet, har skapt helt spesielle vekstvilkår for plantelivet i Brunlanes, og heldigvis er store områder allerede vernet slik at de neste generasjonene også kan få ta del i denne vakre naturen. Dersom vi evner å ta vare på den, vel og merke…

velvet-tre

 

 

 

Vannets evige kretsløp

Kystklima finner vi langs alle hav i hele verden, og det er en viktig faktor for mange næringer og friluftsentusiaster i Brunlanes. Her, som alle andre steder på Jorda, består mennesket av over 60 % vann, og vi er helt avhengige av vannets kretsløp som gir liv på den blå planeten vår. Så mye som 71 % av Jorda er dekket av hav, og faktisk utgjør det 97 % av alt vannet vi har på planeten, flytende, fast eller damp. Det forteller oss at her sør i Vestfold har vi et helt annet klima enn de for eksempel har i Nord-Norge.

 vannsprut

På grunn av at temperaturen i overflatevannet endrer seg sakte gjennom året, forårsaker dette en forsinkelse langs kysten i temperaturendringer, og vi får sjelden brå forandringer i temperatur i de ytre kyststrøkene. Sommerstid er det gjerne litt kjøligere langs kysten enn det er i innlandet på grunn av vannets kjølende effekt, og vinteren blir litt mildere på grunn av vannets oppvarming av kyststrøkene. Vi får en mildere og en mindre temperaturendring langs kysten (maritimt klima) enn vi har i innlandet (kontinentalt klima).

Langs kysten får vi også mye høyere luftfuktighet enn i innlandet og i fjellområdene. På den måten kan vi dele kystklimaet opp i fire årstider: Om våren øker varmen fra sola og snøen forsvinner. Landområdene varmes raskere opp enn havet, noe som fører til en mild og nokså tørr luft i distriktet vårt. Om sommeren forblir det gjerne varmt og vått ved kysten, mens det om høsten – når landområdene kjøles raskere ned enn havet – raskt blir kjøligere, samtidig med høy fuktighet og mye vind. Vinteren er nokså stabilt kald, bare påvirket av havstrømmene som av og til fører med seg varm luft, og det er gjerne mindre snø og is enn i innlandet.

 molenvinter

Sola er initiativtakeren til vannets evige kretsløp, og flytter vann fra et reservoar til et annet. Solvarmen gjør at det stadig skjer en fordampning til atmosfæren, der dampen blir til skyer som igjen kommer ned til jordoverflaten som regn, snø eller sludd. Når vannet er vel nede, renner det ut i elver og bekker som finner veien tilbake til havet. Dette er et lukket kretsløp, og den totale vannmengden på Jorda er rimelig konstant århundrer igjennom. Men det er enorme dimensjoner på dette systemet, faktisk så stort at over 30 % av all innstrålt solenergi går med til å drive det rundt.

Alt liv på denne planeten er avhengig av varig tilførsel av vann, og på alle nivåer kommer det levende organismer inn, fra de minste planterøtter til de største dyr. Men hva vil skje om menneskene ikke klarer å forandre på de klimaendringene vi har skapt? FNs klimapanel har slått fast at av de 12 siste årene har 11 av dem vært de varmeste siden 1850. Mellom 2030 og 2050 vil det antagelig være 3 graders økning av temperaturen i atmosfæren. Allerede nå er det observert betydelige forandringer i alle hav og på alle kontinenter – for eksempel at isen smelter i Arktis og på isbreer over hele verden, faktisk har det aldri vært så lite is i Arktis som nå og fortsetter det slik vil det være isfritt på Nordpolen sommeren 2040… Videre, økt vannføring i elver og vassdrag, og økte temperaturer i alle innsjøer. Dette igjen har ført til forandringer i både flora og fauna, som ”ikke utelukkende” har vært positiv.

boelgemolen

Temperaturstigningen bare de siste 100 år har vært på 0,7 grader, noe som i første omgang ikke høres så voldsomt ut. I praksis har det faktisk ført til at havnivået allerede har steget med 17 centimeter – noe som utgjør 61 millioner milliarder liter mer vann i verdenshavene. Dersom grønlandsisen smelter vil havnivået stige med 7 meter! Det er et skremmende scenario og verdt å tenke på om man fremdeles ønsker å bevare den unike naturen her ute – og på resten av den blå planeten…

 

 

Høst

I Norge er vi så heldige å ha 4 årstider med vekslende vær. Vår og sommer regnes som de lyse og ”glade” periodene, mens høst og vinter ofte beskrives med negative ord – vått, kaldt, hustrig, vindfullt, glatt og isete. Uansett hvilke ord man måtte velge for å beskrive årstidene, kan det være til ettertanke at sommeren antagelig ikke hadde virket like fantastisk om vi hadde hatt den hele året. Naturens egen syklus er utrolig omfattende og fascinerende, et maskineri ingen av oss vanlig dødelige hadde maktet å organisere: På grunn av vinteren får vi den smeltende, løvsprettende og spirende våren som neppe er flottere i noe annet land. På grunn av at våren vekker til live alt sovende og hvilende, og varmer opp luft og vann, får vi den skjønne sommeren med de flotteste farger og bugnende frukthager. Hadde det ikke vært for sommerens gode vekstvilkår, ville vi heller ikke fått de vakre og unike høstfargene som kler landsdelen vår i de omtrent 55 dagene i året man kan kalle høstdager. Men hvordan skjer egentlig dette fargebyttet i klesdrakt?

roede-nerver

Planter er definert som grønne vekster som lever av sollys. De har mange bestanddeler, og særlig bladene inneholder viktige elementer – fargestoffer, for eksempel klorofyll (et porfyrin) som gjør at plantene er grønne om sommeren. I tillegg har de to viktige fargestoffer til som gir gul, oransje og rød farge (karotenider), og flavonoider som gir rødt, purpur, blått og magenta. Når klimaet forandrer seg på sensommeren og plantene får mindre lys og varme på grunn av lengre netter, brytes klorofyllet ned og grønnfargen forsvinner. Dette gjør at karotenet som har ligget usynlig under grønnfargen hele sommeren kommer til syne, og gjør at bladene nå ser gule ut. I vårt distrikt får vi ofte flotte høstfarger fordi vi først har tørre, solrike dager som går over i kalde og frostfrie netter. Har vi en nokså fin høst med mye sol og tørre dager, kommer også rødfargen fram i plantene – fargestoffet antocyan, som blant annet er det stoffet som får fram fargen i røde roser.

roedt-blad

Bladene produserer sukker, eller glykose, om dagen, og når vi har kalde netter forhindrer det at stoffene forsvinner fra bladene. Hvis saften i bladene er sur, vil vi få se den klare rødfargen, men dersom saften er søtere heller fargen mot purpur. 

loenn

Forskerne har for lenge siden kommet fram til hvordan denne fargeforandringen finner sted, men har fremdeles ikke løst gåten om hvorfor. Forskjellige teorier er selvsagt framlagt. En av disse er at de mest fargesprakende plantene signaliserer at de er sunne med et sterkt forsvarssystem til å håndtere skadedyr som lus. Faktisk er det dokumentert at lønnen som ofte har de flotteste og sterkeste fargene, er det treet som er minst plaget av lus og andre insektfiender. En annen teori går på at de røde fargestoffene (antocyanidene) beskytter klorofyllet i bladene mot solbrenthet, og at de kanskje trenger ekstra av dette om høsten. Det er nemlig om å gjøre for plantene å bevare så mye av nitrogenet i bladene som de overhode kan, slik at dette kan sendes til vev inni treet og bevares til neste vår.

hostfarger-tre-vann

 
Kanskje en gang vil menneskeheten få kunnskap om hvorfor plantene vi omgir oss med bruker sine siste uker i vekstsesongen til å forandre grønnfargen til vakre høstfarger, før bladene visner og ender sine levedager på bakken.

 

 

Trærnes ”ville” vekst

Ikke alle legger merke til eller reflekterer over hvordan naturen formes og vokser rundt oss. Men tar man en nøyere titt på dette kan man oppleve det mest utrolige og artige bare ved å se på trær. Trærne vokser sakte, så prosessen er lang og tidkrevende, og det er mange faktorer som spiller inn for å få et helt ”rett og majestetisk” tre. De formes etter vær og vind, og kan bli de flotteste skulpturer. De formes også etter hvordan vi mennesker tar vare på og steller dem. Kapper vi en grein vokser ut en ny en tid etter, som kanskje vokser litt ”motsatt” av de andre. 

Klimaet spiller også en stor rolle for alt som spirer og gror rundt oss. Er det et år med mye kulde, lite nedbør, tørr luft og lite sol, vil ikke naturens vekster vokse like fort om det var godt med nedbør, moderat med sol og mild vinter. Vandalisme og utenksomhet er også faktorer som hindrer videre normal vekst for trærne. Så husk det neste gang du kutter en grein eller tynner ut trær i hage og park.

Her følger noen eksempler på vekstretninger og former:

treetsvillevekst-03

treetsvillevekst-02

treetsvillevekst-01

treetsvillevekst-04

treetsvillevekst-17

treetsvillevekst-16

treetsvillevekst-15

treetsvillevekst-13

treetsvillevekst-12

treetsvillevekst-10

treetsvillevekst-18

 

 

 

Værtegn

Spå været selv med værtegn
Å spå været uten et eneste instrument for hånden er ikke enkelt, og mange av værtegnene som finnes fra gammelt av og fra nyere tids forskning og observasjoner, stemmer heller ikke alltid. Selv de mest moderne værstasjoner med satellittbilder og andre prognoseverktøy tar stadig ”feil” av været. Luftstrømmer, opp- og nedvinder, og andre betydningsfulle endringer gjør at det er vanskelig å forutse været 100 % til en hver tid.

edder-varsle

De gamle værtegnene forteller om enkle ting som at når regnet nærmer seg, vil man ikke se edderkoppen komme fram for å ordne sitt nett, og at maurene tetter igjen sine dører og ganger i maurtuen sin. Ring rundt månen forteller om nedbør eller værendring. Går solen ned i et skylag i vest på en ellers klar og skyfri himmel, vil skyene trekke inn i løpet av natten og nedbørsmuligheten er stor.

Et ikke ukjent værfenomen er væromslag etter torden. Vi opplever at luften blir ”renere”, temperaturen synker og fuktigheten avtar. Det er når den kalde og varme luften møtes at vi får torden, energien som da utløses kan være kraftig og kan vare i timer. Og værtegnet for dette er som regel at luften er veldig lummer og man kan kjenne lufttrykket. Skyene danner veldig mørke og tykke lag, og en ny luftstrøm kommer gjerne inn over området. Kanskje med sterke vinder og vekslende temperaturer.

Det er også andre dyr i naturen som kan gi oss pekepinn for været i morgen, det sies at når svalene flyr høyt blir det pent vær, flyr de derimot lavt om kvelden meldes det regn. Grunnen til at de endrer høyde er at de er på insektsjakt. Og insektene endrer høyde med trykket i luften, fordi de er vare for luftfuktigheten. Når luftfuktigheten stiger, søker insektene mot luftlag med mindre fukt, da oftest i lavere luftlag, og som kjent følger da svalene etter for å få seg en matbit. Flyr svalene høyt, varsler det om pent vær dagen derpå.

svale-tegn

Samme fenomenet finner vi hos myggen, den flyr lavere og lavere etter som luftfuktigheten synker nedover mot bakken, og du har selv kanskje opplevd at myggen holder seg i bakkenivå og ”plager” leggene dine, uten at de er opp i skulderhøyde. Dette varsler veldig ofte at nedbøren er nær. Er man i fjellet og ser sauer på beite, kan man observere at de trekker ned mot lavere områder når nedbør er i anmarsj. Det sies at de er veldig fintfølende og observerer vindøkninger og endringer i luftfuktighet tidlig, og i god tid før vær endringene skjer. De trekker ned i lavereliggende områder som kan skåne dem for vind og tåke.

dsc_32392

Skulle du se en sort skogssnegle ute på vandring på kveldstid, varsler det om dugg eller regn i løpet av natt-timene. Det samme gjelder visst for fluer og andre flygende insekter; gjemmer de seg oppunder kledningsbord eller andre steder de kan finne ly, varsler de nedbør. Er de derimot i full vigør og ”surrer” rundt, er værutsiktene gode. Drar biene tilbake til kubene sine er det også et «godt» tegn på regn og nedbør innen kort tid, samme hvis frosken trekker på land.

Det sies også at regnfull oktober bringer stormfull desember, og at stormfull oktober varsler en mild januar måned. Kraftig vind i mars og regnfull april gir oss en flott mai måned med mye godt vær og lite vind.
Ligger det snø på trærne 25. desember varsler det om godt værår, og været den 27. desember viser oss været for den kommende måned.

vaertegn-sno

Den 13. januar i snøvær kan fortelle oss at det vil komme tjue snøfall før sommerdagen 14. april.
Og slik kunne man sikkert fortsatt i det uendelige, men nå har vi litt å se etter når vi lurer på været for neste dag. Det er ikke godt å vite om alt stemmer, men kan meteorologene ta feil så kan vi også.

Lykke til med været hvor du enn måtte befinne deg!

 

 

Årringer

Ringene man kan se i tverrsnittet av trestammen, er det som kalles årringer. Ringene forteller ganske mye om klimaet og ikke minst hvor gammelt treet er. Hver ring regnes som ett vekstår, og til eldre treet blir, dess lettere å se tilbake på vekstvilkårene og klimaendringer fra treets opprinnelse.

aarringer-ca-100aar

Er det dårlig vekstvilkår et år, vil treet ha smale ringer, er det gode vekstvilkår vil ringene være bredere. Fukt, temperatur og lengden på sesongen avgjør ringenes tykkelse. Vi kan se ringer som er smale, og dette forteller oss gjerne at dette året var det relativt lite luftfuktighet og lite nedbør, samt at temperaturen kan ha vært lav. Brede/tykke ringer kan gi indikasjon på at det har vært rikelig med nedbør, luftfuktighet og kanskje en lang vekstsesong. Så treets ringer gir mange indikasjoner for klimaets endring i årene treet har levd. Andre trær i samme området vil sannsynlig ha samme årringer og inneha samme fakta og opplysninger i ringene.

aarringer-ca-600aar

Trærnes årringer er ikke de eneste i naturen som kan fortelle om oss om klima og endringer opp gjennom årene. Forskere leser og studerer koraller, isbreer, havskjell, sandyner og havbunner. Det letes stadig etter nye kilder for klimainformasjon.