Humle – Humulus lupulus

Dette er en klatrende og slyngende urt, flerårig, som har en veldig ru stengel. Bladene er som oftest store og trelappede, og har stive hår på undersiden som gjør at de ikke glir ned der den har klatret opp. Urten er enkjønnet, hanblomstene vokser i knipper med 5 lysegrønne blomsterblader. Hunblomstene er kongleaktige, tette skjell med gule kjerner. Frukten er en nøtt, ca 3 mm lang. Det lukter sterkt søtt av planten. Humlen blomstrer i juli til august i kratt og ur, og i skog langs vannløp.

I middelalderen var ølbrygging en del av husholdningen, og humlehager kunne ses på mange gårder. Faktisk påla Landkommisjonen i 1661 alle bønder som ikke dyrket humle om å gjøre det. Dette fungerte som smaksstoff ved ølbryggingen, samt at humle var bakteriedrepende.

Familie: Hampefamilien – Cannabidaceae
Størrelse: Kan bli alt fra 2 til 6 meter høy.
Utbredelse: Nokså vanlig helt nord til Lofoten.

humle

humle-makro

 

 

 

Rogn – Sorbus aucuparia

Tre i rosefamilien – Rosaceae. Oftest 6-8 par småblad som er dunet på undersiden. Dunhåret beger. Blomstrer rundt juni og frukten som kommer i august-september er oransje til røde, 6-10 millimeter store. Smaken er noe bitter, og bør fryses eller kokes før bruk, men da kan bærene gjerne brukes i for eksempel syltetøy. Jeg kan fremdeles huske min bestemors søndagsstek med rognebær- og eplegelè til, se oppskrift under.
Størrelse 3-10 meter, men kan også ses som busker hvor de står værhardt til.
Utbredelse: Skog og skogkanter i hele Norge.

rogn-blad

rogn

rogn-siste

__________

 

Oppskrift på rognebær- og eplegelè:

Ca 1 kilo (2 liter) rensede rognebær
Ca 1/2 kilo syrlige epler
5 dl vann
8-9 dl (750-800 g) farin pr liter avrent saft

Dersom man skal lage gelè, bør man bruke knapt modne eller akkurat passe modne bær og frukter. Ønsker man en gyllen gelè kan man bruke vanlige epler, mens paradisepler gjør geleen pent rød.

Skyll frukten og skjær vekk eventuelle skadede deler. Skjær epler i mindre biter, del paradisepler. Skall og kjernehus skal være med. Rognebærene skylles, men eventuelle stilker kan være på. Kok opp vannet, legg i frukt og bær, og kok under lokk i 10-15 minutter, eller til frukten er helt mør. Knus så de kokte rognebærene lett med en potetmoser, hell den kokte massen i et silestativ, og la det stå i 30-40 minutter.

Mål saften og sukkeret. Kok først opp saften og la den koke i 2-3 minutter uten lokk. Trekk så kjelen fra varmen, tilsett sukkeret, litt om gangen, og rør til det er oppløst. Kok opp og kok kraftig uten lokk i ca 10 minutter.

Ta eventuelt en gelèprøve: Avkjøl en skål, for eksempel i fryseren, øs litt av den kokende saften på skålen, lag en renne med en skje. Hvis geleen ikke flyter sammen igjen, er den ferdig kokt. Kok ellers i 3-5 minutter til.

Trekk kokekaret fra varmen, la det stå ca 5 minutter og fjern hinnen som har dannet seg. Øs opp geleen på rene, varme gelèglass eller små glass med lokk. Fyll dem helt opp til kanten, geleen krymper når den er avkjølt. Sett på lokk. Dersom du ikke har glass med lokk, avkjøl geleen litt i åpne glass, dekk deretter geleen med smeltet parafinvoks og legg over folie som lokk når parafinen har stivnet.

Oppskriften er hentet fra Cappelens kokebok

 

 

Bringebær – Rubus idaeus

Bringebærplanten bærer frukt i andreåret, de nyeste skuddene er opprette uten blomster og grenene har små torner. Bladene har markerte nerver, og er lysegrønne til hvite under, og filtaktige. Selve bæret er rosa til dyprødt, og en sjelden gang kan man finne planter med gule, modne bringebær. Plukkes når bæret løsner lett fra blomsterbunnen, oftest i juli og august. Vokser i veikanter, løv- og blandingsskog, gjerne i hogstfelt.

Familie: Rosefamilien – Rosaceae
Størrelse: Bringebærbusken er sjelden høyere enn 2 meter.
Utbredelse: Vanlig i hele Norge, men mindre utbredt i Finnmark.
Arter som ligner: Bjørnebær, før de er modne.

 

bringebaer-baer

 

 

 

 

 

 

Slåpetorn – Prunus spinosa

Dette er en tettgrenet busk i rosefamilien – Rosaceae – med sprikende kvister og korte, spisse vedtorner. Bladene er nokså smale og eggformede. De er runde i spissen og lodne under. Slåpetorn blomstrer om våren, før løvsprett, og enkelte steder kan buskene utgjøre ”vegger” av hvite blomster. Selve blomstene er små, kortskaftet, og vokser i klynger på kvistene. Kronbladene er hvite med gule støvbærere. Fruktene blir blådugget og runde, med en litt ”snerpete” smak. For øvrig i slekt med både kirsebær og plomme. Størrelse: 2-5 meter Utbredelse: Omkring Oslofjorden og langs kysten til Hordaland, i skogkanter og på tørt berg.

slaapetorn-flere

slaapetorn-enkelt

slaapetorn-baer

slaapetorn-modne

 

 

 

Einer – Juniperus communis

Denne busken har stikkende nåler, og stamme som enten vokser opprett eller liggende, og på den måten danner hele kratt. Det skilles mellom hann- og hunnplanter, men faktisk finnes det også planter som er begge kjønn på samme busk. Hannbusken har ca 15 pollenbærere som sitter tett sammen, og bare på hunnbusken danner det seg blomster som kjennes som einerbær. I begynnelsen er disse grønne, deretter blåduggede og etter et par år er de nærmest blåsorte.

einer-flere

Familie: Sypressfamilien – Cupressaceae
Størrelse: Inntil 17 meter høyt, men vanligst inntil 2 meter
Utbredelse: Vanlig i hele Norge

einer-baer

einer-gren

 

 

 

Berberiss – Berberis vulgaris

Berberiss er en flerårig sommergrønn busk med lange, buede greiner. Bladene er enkle, og det er skarpe torner nedenfor bladfestet. Torner er omdannede blad. Busken har blomster i klaser, gyllengule og skålformede, og har en sterk honninglignende duft. Bærene som følger etter avblomstring er røde og avlange, og ca 1 cm store. Planten er trolig innført til landet, muligens så tidlig som på 1600-tallet. I mange landbruksområder er Berberissen utryddet fordi det lever en sykdomsframkallende sopp på den som angriper korn.  

berberis-busk
Familie: Berberisfamilien – Berberidaceae
Størrelse: ca 100-300 cm
Utbredelse: Vanlig nord til Trøndelag.
Arter som ligner: Berberis vulgaris er den eneste viltvoksende i Norge av de 450 Berberis-artene som finnes.

berberis-gren

berberis-macro

berberis-baer 

roed-berberis