Naturlige klimaendringer vs menneskeskapte

Det skjer mange endringer med klimaet vårt og flere er varslet i årene som kommer, men det underliggende spørsmålet for mange er om disse klimaendringene er en del av en naturlig syklus for jorda, eller om det er oss jordboere som graver vår egen grav. Og hvordan i alle dager kan vi vite hva som er hva?

endringer-lyspare

Den store, stygge ulven sies å være ”global oppvarming”. Altså det som skjer når balansen mellom utgående og innkommende energi til jorda blir forskjøvet. Uten stans får jordkloden og atmosfæresystemet tilført energi fra sola. I perioder varmer den mer eller mindre – avhengig av jordens stilling i forhold til den runde, glødende varmeovnen. Problemene oppstår imidlertid ikke før den utgående energien hoper seg opp i jord- og atmosfæresystemet. Da øker temperaturen på jorda for at energibalansen skal gjenopprettes, noe som igjen har en uheldig dominoeffekt ved at for eksempel vanndampinnholdet i atmosfæren øker og forsterker ”drivhuseffekten”. En annen viktig faktor er følgelig da at også mengden av snø og is på planeten minsker. Dette igjen leder til at jordoverflatens refleksjonsevne endres og mer sollys absorberes av bakken. Dette kalles tilbakekoblingsmekanismer. Menneskenes rolle i det hele er i hovedsak at vi er litt for ivrige etter å produsere mer gass til atmosfæren – drivhusgassen CO2, og dette gjør vi så enkelt som å forbrenne fossilt brensel, som altså er olje, kull og gass.

endringer-isopor

Som nevnt over vet vi at jorda har hatt kalde og varme perioder i sin geologiske historie, og at dette til dels skyldes endringer i jordas stilling i forhold til sola. I virkelig gammel tid hadde forflytning av kontinentalplatene innvirkning på klimaet, fordi det igjen forandret hav- og vindstrømmene. Effekten ble deretter forsterket av naturlige tilbakekoblingsmekanismer. Ok, så da kan vi puste lettet ut med god samvittighet – dette har altså skjedd før også! Men la gå, vi vet at menneskene slipper ut store mengder klimagasser og vi vet også at de bidrar til å varme opp atmosfæren. Jeg vil tro at akkurat det er udiskutabelt. Kanskje er det også slik at disse endringene er små i forhold til de naturlige endringene som ville oppstått uansett.

endringer-ball

Dessverre finnes det nokså gode beviser for at menneskene står bak den siste tids endringer. Oppvarmingen av jorda de siste hundre årene er så stor og så rask at det er forsvinnende lite trolig at det bare skyldes naturlige årsaker. Hvis man legger godviljen til kan man forklare mye av oppvarmingen i første halvdel av forrige århundre bare ved naturlige faktorer, men beklageligvis ikke i andre halvdel. Vi vet at det meste av oppvarmingen de siste femti årene skyldes økt innhold av klimagasser i atmosfæren, noe som uomtvistelig kommer av menneskelige aktiviteter.
Dersom vi kunne se jordkloden utenifra og se alt som forflytter seg til lands og til vanns ved hjelp av fossilt brensel, alt som produseres hver eneste dag, alt som forbrukes hver dag – og ikke minst – alt som kastes hver eneste dag, tror jeg vi ville sett livene våre i et annet perspektiv. Man har jo også faktoren med overbefolkning av jorda og med tanke på at hvert nytt menneske skaper mer CO2 til atmosfæren, bør kanskje flere land vurdere ettbarns-politikk. Ja, kanskje det bør bli slik at man må velge mellom å sette et nytt familiemedlem til verden og ha hytte på fjellet? Eller er det mer naturlig å gjøre noe med menneskenes skjødesløse forbruk og produsering av gasser, for det er ikke til å komme unna at de menneskeskapte klimaendringene er vi selv skyld i og dermed noe vi selv bør kunne gjøre noe med.

endringer-olboks

Man må altså se på de underliggende trendene for å skille observerte hendelser av menneskeskapte klimaendringer fra observasjoner av naturlige endringer. Heldigvis lar det seg altså ikke bevise…  

 

 

Årringer

Ringene man kan se i tverrsnittet av trestammen, er det som kalles årringer. Ringene forteller ganske mye om klimaet og ikke minst hvor gammelt treet er. Hver ring regnes som ett vekstår, og til eldre treet blir, dess lettere å se tilbake på vekstvilkårene og klimaendringer fra treets opprinnelse.

aarringer-ca-100aar

Er det dårlig vekstvilkår et år, vil treet ha smale ringer, er det gode vekstvilkår vil ringene være bredere. Fukt, temperatur og lengden på sesongen avgjør ringenes tykkelse. Vi kan se ringer som er smale, og dette forteller oss gjerne at dette året var det relativt lite luftfuktighet og lite nedbør, samt at temperaturen kan ha vært lav. Brede/tykke ringer kan gi indikasjon på at det har vært rikelig med nedbør, luftfuktighet og kanskje en lang vekstsesong. Så treets ringer gir mange indikasjoner for klimaets endring i årene treet har levd. Andre trær i samme området vil sannsynlig ha samme årringer og inneha samme fakta og opplysninger i ringene.

aarringer-ca-600aar

Trærnes årringer er ikke de eneste i naturen som kan fortelle om oss om klima og endringer opp gjennom årene. Forskere leser og studerer koraller, isbreer, havskjell, sandyner og havbunner. Det letes stadig etter nye kilder for klimainformasjon.