Kategori: Fugler

Fugler med bilder og artsforklaringer

Kjøttmeis – Parus major

  By Fugler

Kjøttmeisen er den største i meisefamilien og er en sosial fugl som ofte holder seg sammen med andre fugler. Vinterstid er den ofte å se sammen med blåmeisen som den kan forveksles med. De spiser frø, fett, bær og annen mat som de kan finne på fuglebrett vi legger ut mat på. I perioden etter klekking livnærer den seg i hovedsak på innsekter. Kjøttmeisen hekker i stort sett alt av hulrom på bygninger, hulrom i trær og fuglekasser, den legger da fra 5-13 egg som klekkes etter ca 14 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 19 dager. Kjøttmeisen overvintrer i Norge, men en del av dem trekker sørover i den kaldeste perioden her oppe i nord.

kjottmeis008

kjottmeis-1

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Kanadagås – Branta canadensis

  By Fugler

Kanadagåsa som er i andefamilien, ble i sin tid innført som parkfugl til Europa (rundt år 1900), men har med tiden blitt villfugl som hekker hovedsaklig i nærheten av vann, både saltvann og ferskvann. Kanadagåsen overvintrer i Norge og resten av Vest-Europa. Den liker gresskledde områder og de observeres som oftest flygende i formasjon når de flytter på seg over lengre avstander. Kanadagåsen er en voksende bestand her i Norge, og sommerstid tar de gjerne i par beslag på små sandbanker eller småøyer langs vannet. De livnærer seg i hovedsak av fisk, som den fanger inne på grunt vann. Kanadagåsa kan bli opp til 100 cm lang og kan ha vingespenn helt opp til 185 cm, den er Europas største gås. Den legger i snitt fem til syv egg og reiret ligger gjerne åpent til, det gjør den for å kunne observere farer tidlig, i rugeperioden er den svært hissig både på andre fugler og oss mennesker.

dsc_0916

dsc_0909

dsc_0881

kanadagaas-3

 

 

 

 

 

 

 

Kaie – Corvus monedula

  By Fugler

Kaiens evne til å finne seg en plass for hekking er riktig oppfinnsom og lite krevende i forhold til mange andre fugler. Den bygger reir der det er plass, om det så er i trær, gamle fuglekasser eller i en takkonstruksjon, spiller ingen rolle ser det ut til. Den trives godt ved dyrket mark og tettbebygde strøk hvor mattilgangen er relativ enkel, og hvor det er plass til mange av samme familie. De hekker gjerne i kolonier. Den legger 5-6 egg og de klekkes etter ca 17 dager. Ungene er flygeklare etter ca tre uker. Kaia livnærer seg i hovedsak av snegler, insekter og frø. Ja, kort fortalt det meste som er mulig å spise. De er veldig ofte streifefugler på vinteren her til lands, men noen trekker mot De britiske øyer. Ikke uvanlig at man kan observere flere tyvetalls kaier på åkre hvor kornet er høstet, da gjerne i selskap med kornkråke.

kaie-2

 

 

 

Hettemåke – Larus ridibundus

  By Fugler

Hettemåken er en av de vanligste måkeartene i Norge. Hettemåken hekker i kolonier ved sjøen og ved ferskvann, og finnes stort sett over hele landet vårt. De aller fleste av dem trekker sørover på vinteren, noen av dem så langt som til Nord-Afrika. Hettemåken liker seg godt i innlandet hvis det er dyrket mark, langs kystens strender og der tilgangen til matrester er god. Altså stort sett over alt. Hekkingen foregår helst i siv, og hettemåkens 2-3 egg klekkes etter ca 25 dager, ungene er flygeklare etter ca 35 dager. Kan lett forveksles med terne, men denne har kullsvart hette.

dsc_0754

hettemaake-3

hettemaake

hettem

 

 

Gulspurv – Emberiza citrinella

  By Fugler

Gulspurvens sang er monoton, men et sikkert sommertegn. Den er glad i sang og varierer ikke så mye i toneleie når den synger. Gulfargen er flottest i sommermånedene, og vinterstid så blir den mer olivengrønn i fjærdrakten. Gulspurven finnes i stort sett hele Norge, den bygger sine reir på eller veldig nær bakken og legger 3 til 6 egg, som den ruger på i 10 til 15 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 13 dager. Reiret blir bygget av stengler, blader og mose. Gulspurven spiser insekter, knopper og plantedeler. Det går heller ikke av veien for en tur på fuglebrettet for å forsyne seg med solsikkefrø. Gulspurven er stand- og streifefugl, de som har tilhold lengst nord i Norge kommer ned til Sør-Norge på vinteren, de som trekker lenger av sted fortrekker diverse steder på kontinentet.

gulsp-2-0409

Trykk på bildene for stor versjon

gulsp-0409

gulspurv-01

 

 

 

Gråsisik – Carduelis flammea

  By Fugler

Gråsisiken er litt mindre enn spurven og har en lett gjenkjennelig mørkerød panne. Hunnen har grå fjærprakt, mens hannen er mer brunfarget. De er virkelig akrobatiske når de spretter rundt på tynne greiner og kvister på jakt etter frø. De livnærer seg av frø, urtelignende planter og små insekter. De foretrekker å hekke i fjellbjørkskog og i Sør-Norges vierbelte, lenger nord i Norge finnes den også langs kysten. Gråsisiken overvitrer gjerne i Norge, men noen drar til kontinentet eller mot Russland. De legger 4-7 egg som klekkes etter 10-12 dager. Ungene forlater redet og blir flygeklare etter ca 14 dager. En tillitsfull fugl som ikke gikk av veien for nærmest å lande på linsen min for å skue etter mer mat, og mat fikk de alle sammen.

graasisik-01

graasisik-07-han

graasisik-05

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Gråhegre – Ardea Cinerea

  By Fugler

Gråhegre også kalt Heire av noen. Den finnes i hele Europa med unntak av Island og de aller nordligste områder. Hegren er i økende bestand i Norge og kan observeres opp til Nord-Troms langs kysten, der den livnærer seg i hovedsak av fisk og liker seg aller best i områder med næringsrike småvann, ved kysten og ved brakkvann. Maten jaktes i stillestående stilling, noe den kan gjøre i timer nesten uten å lee seg hvis omgivelsene ikke forstyrrer den. Redet som kan være så stort som en meter i alle retninger, bygges av kvist, gress og lyng. Gråhegren legger 3-5 egg i april–mai som ruges i ca 25 dager. Ungene er flygeklare etter 7-8 uker. Redene benyttes år etter år, man kan se reder fra gråhegre både høyt oppe i trær og på bakken. Bakken benyttes i hovedsak hvis det er flere hegrepar i samme område, da holder de seg tett sammen.

graahegre-3

 

 

 

Grågås – Anser anser

  By Fugler

Grågåsa var i sin tid en nesten utryddet art, men arten har tatt seg veldig bra opp igjen og kan i hovedsak ses langs kysten vår, som den også bruker som hekkeplass. Grågåsa ses også i både offentlige og private parker. Den er i utgangspunktet veldig sky, men har blitt mer utadvent etter som årene har gått. Dette fordi det har vært satt ut en hel del av dem i forbindelse med at arten var utrydningstruet tidlig på 1900-tallet. Grågåsa overvintrer i fåtall her langs kysten i Sør-Norge, men de foretrekker vinteren i Sørvest-Europa. Grågåsa lager sitt rede av gress og tilsvarende materiale, og gjemmer det stort sett veldig godt. De legger 4-6 egg som igjen klekkes etter rundt 30 dager. Ungene forlater redet på egne vinger etter ca 2 måneder.

 

graagaas-1

 

Miletjern 19.5.08

 

 

Gråspurv – Passer domesticus

  By Fugler

Gråspurvens høylytte plystrelyd og sosiale adferd er ikke til å ta feil av. Den går ikke av veien for å sette seg slik til at du nesten kan ta på den i dens forsøk på å få seg en matbit av turnisten din. Den er i alle områder hvor mennesker ferdes og er veldig sosial av seg til noens forargelse, og manges glede. Fuglen hekker i tettbebyggelsen, hager og parkanlegg. Spurven legger 3-6 egg som klekkes etter 10-15 dager. Ungene forlater redet etter 12-18 dager, dette gjør at spurven kan ha opptil mange kull i sesongen, faktisk så mange som 7 i optimale forhold. Det normale antall sies likevel å være 2-4 kull. Den livnærer seg av knopper, bær, blomster og går som de aller fleste vet, ikke av veien for noen smuler.

graaspurv-helgeroa08

graaspurv-helgeroa09

spurv

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Gravand – Tadorna tadorna

  By Fugler

Denne arten danner en slags systematisk overgang mellom And og Gjess, den er lett gjenkjennelig på den vakre fjærdrakten og det knallrøde nebbet. Anden er avhengig av gruntvannsområder da føden består for det meste av liten snegl, som fanges ved at den filtrerer mudderet i nebbet sitt.

Gravanden er en trekkfugl som ytterst sjeldent observeres vinterstid, men allerede fra mars kan man observere den tilbake på hekkeplassene sine etter overvintringen langs nordvest-europeiske kyster. Ungfuglene blir her oppe i Norge og langs svenskekysten til slutten av august-oktober, mens de voksne gravendene returnerer så tidlig som i juli måned for å samles i Vadehavet for å myte*.

Vadehavet er et randhav av Nordsjøen som ligger mellom de Frisiske øyene og det Nederlandske, Tyske og Danske fastland. Ved lavvann blir størsteparten av Vadehavet tørrlagt, området strekker seg over ca 450 kilometer og er 5-30 kilometer bredt. Så her har fuglene et eldorado med mat i perioden havet trekker seg tilbake.

gravand-2

 

gravand-1

 

 

 

Flaggspett – Dendrocopos major

  By Fugler

Flaggspettens flotte farger lyser virkelig opp sommer som vinter. Hunnfuglen har ikke den røde nakkeflekken som hannen har. Ungfuglene har rød isse med sort kant, og den røde flekken i nakken kan holde seg en stund, uavhengig om det er en hunn eller hann. Den er en kronisk hakker. Bankelyden kan vi høre på lang avstand, det samme kan man med spettens lokke-rop. Den utfører «trommevirvler» for å markere revir, og skulle den bli skremt eller usikker setter den i gang med en metallisk klang i lydene sine som da er veldig korte. Flaggspettens klatreegenskaper er spennende å observere, den klatrer fast og bestemt mellom stoppene sine for å hakke litt. Flaggspettens hale fungerer som støtte når den klatrer i trærne, og skulle behovet for å klatre nedover et tre melde seg, så gjør den det ved å rygge. Den leter mer eller mindre konstant etter småkryp i barken og trærnes sprekker. Den livnærer seg på vinteren av frø fra kongler og frø fra bartrær. Men den tar gjerne en tur på fuglebrettet i vinterperioden, der den helst forsyner seg av nøtter, meiseboller og fleskebiter. Flaggspetten legger 4-7 egg og bruker aldri det samme hullet i treet som reirplass, hvert år deltar både hun og han i jobben med å lage nytt reirhull i treet. Ungene er klare til å se dagens lys etter 10 til 14 dager og blir flyvedyktige etter ca 25 dager. Flaggspetten holder seg stort sett i sør- og østlandet året rundt, men kan observeres lenger vest og nord i landet.

flaggspett-06012009

flaggspett-01-mai08

 

 

Fiskeørn – Pandion haliaetus

  By Fugler

Fiskeørnen er ikke alltid hverdagskost for alle, men har man først sett den så glemmer man det ikke med det første. Dens fiske-egenskaper er av den mer halsbrekkende arten – den stopper opp i luften og sikter seg inn på byttet sitt, før den i fritt fall stuper fra store høyder ned mot vannet, den flater ut i siste sekund og setter ned sine bein som fanger fisken med et fast grep. Fisken fanges stort sett på grunner, elver og innsjøer og er hans favorittmat nr 1. Byr vannet på abbor, sik eller gjedde er muligheten for å observere den flere ganger på samme sted stor. Og det er virkelig spennende å se hvordan den styrter ned nesten fra intet, til den fanger sin mat med stor presisjon og flyr av sted for å nyte måltidet. Reiret bygges gjerne på fjellhyller, i toppen av store trær og småøyer ved ferskvann. Eggene ruges i ca 35 dager, og ungene trenger 9 til 10 uker før de kan forlate reiret for første gang. Reiret deres er gjerne ikke vanskelig å få øye på da det består av store greiner, noe som er forståelig med tanke på at de kan bli opptil 70 cm og veie fra 1 til 2 kilo. Fiskeørnen er i Norge fra april til september og legger fra 2 til 4 egg, mens vinteren tilbringes i Afrika.

fiskeorn-03

 

fiskeorn-05

 

fiskeorn-07

 

 

 

Fasan – Phasianus Colchicus

  By Fugler

Fasan ble første gang satt ut i Norge for over 100 år siden, og ignoreres ofte av fugletittere fordi den er importert fra fuglens hjemland Asia. Ved hjelp av senere utsettinger av fuglen har den overlevd blant annet i Rogaland og på Østlandet. En virkelig vakker fugl som kan bli ganske tam hvis den får være i fred for jakt og andre forstyrrende momenter i hekketiden, som forøvrig foregår på bakken, i høyt gress eller annet buskas. Fasanen blir 53-90 cm og veier fra 750-1800 gram. Hanen som her er avbildet, er den som har mest farger, og er mørk rustbrun med en glinsende purpurfarge, grønne eller lilla og svarte flekker og bånd. Mange av fasanene har hvit ring rundt halsen og alle er røde rundt øyet. Fasanhøna er lysebrun med mørke flekker og bånd på halsen, og er ikke lett å få øye på i naturen.

fasan

 

fasan-2

 

 

 

 

Dompap – Pyrrhula pyrrhula

  By Fugler

En fargesprakende og flott fugl som ofte er å se på fuglebrett, og i hekken på jakt etter frø, bær og knopper. Sommerstid spiser den også insekter som den finner i trær og busker. Dompapen er en streifefugl, men det er ikke uvanlig at den overvintrer i Norge. De hekker både i barskog og blandingsskog, men barskogen er å foretrekke sies det, og de lager oftest reir av kvist og mose, godt gjemt. De rekker i snitt 2 kull i sesongen som kan bestå av 4–5 egg i hvert kull. Eggene ruges i 10-14 dager og ungene er flygeklare ette 10-15 dager.

dompap-aug11-08

dompap-aug-08

dompap-22mai-08

dompap-03