Tornirisk – Carduelis cannabina

  By Fugler

Dette er en liten sosial fugl som i sin tid var å observere over hele Europa, som i disse dager er en mer sjelden art å se. Men den finnes på spesielle steder enda, og er den i ditt område observeres den oftest i høylytt og hurtig sang og aller helst er de et par. Den trives best i områder med mye kratt, ugress og busker, som for eksempel på Mølen. Her finner du den syngende på god avstand fra oss mennesker. De flyr fra busk til busk, i håp om å finne seg en uforstyrret plass. De spiser stort sett sin føde på bakken og trives best med ugressfrø som mat. Tornirisken legger 4-6 egg, og de klekkes ut etter ca 10 dager. Ungene er flygedyktige ette ca 10 dager.

tornirisk-1

 

 

 

Tjeld – Heamatopus ostralegus

  By Fugler

Et av Norges første vårtegn er tjelden, den er ikke til å ta feil av med sine fløytetoner og sorte og hvite drakt. Tjelden hekker på alt fra holmer, skjær og portstolper, alt etter hvor den finner seg ledig plass. Tjelden holder seg i hovedsak langs kysten, men har med tiden også funnet seg til rette i innlandet ved ferskvann. Den legger vanligvis tre egg, og eggene legges rett på bakken, i en sandkulp eller i kort gress. Den livnærer seg i hovedsak av reker, muslinger, krabber og andre typer skalldyr som den finner i vannet. En del overvintrer i Norge, men de aller fleste trekker mot sørvest-Europa et stykke utpå høsten.

tjeld

 

 

 

Svarttrost – Turdus merula

  By Fugler

Svarttrosten sin høylytte og helt spesielle sang og varsellyd er ikke til å ta feil av. En beundringsverdig liten sak med veldig mye lyd som man kan høre morgen og kveld. Svarttrosten er vanlig i størstedelen av Europa, og mange av dem overvintrer i Norge på vinterstid langs kysten vår. De som trekker av sted på vinteren, drar i hovedsak til Sør- og Vest-Europa. Svarttrosten finner du i hager, parker og skogholt. Den legger 4-5 egg som klekkes etter ca 14 dager. Ungene er flygedyktige etter tilsvarende tid, altså ca 14 dager. Ungene er mørk brune, og kommer til verden i reder som er plassert i busker og kratt.

svarttrost-23mai08

svarttrost-04

 

 

 

Svartspett- Dryocopus martius

  By Fugler

Svarspetten er som navnet sier svart. Hannen er rød fra nebbfestet til nakken mens hunnen bare er rød i bakhodet. Svartspetten er på størrelse med kråke og kan ved første øyekast forveksles i flukt, dog uten lydsammenligninger. For den er ikke vanskelig å høre med sin høye bankende lyd, og trommevirvel som ljomer mellom trær og kratt. Den gjemmer mat i bark, hulrom og sprekker på trærne, og den lager sine egne små huler for matforsyninger. Når den skal legge egg, lager den reirhullet sitt fortrinnsvis i osp, furu eller gran. Og et av kjennetegnene på at det er svartspetthule, er den blanke flekken det stort sett blir etter halen som den bruker som støtte når den hakker. Det er en artig skapning som ikke gir seg før den har nådd målet sitt, enten om den er på matjakt i treets sprekker, eller lager hull til eget bruk. Flere andre arter overtar neste sesong svartspettens reirhull. Svartspetten legger 3 til 6 egg, ruger dem i rundt 14 dager, og svartspettungene er klare for sin første flytur etter 25 til 30 dager.

svartspett-01-mai-08

svartspetthule

Steglevannet på Konnerud i Drammen mai 08

 

 

 

 

 

Storskarv – Phalacrocorax carbo

  By Fugler

Storskarven trives best i åpent kystlandskap, ved elvemunninger og store innsjøer hvor maten er lett tilgjengelig. Lavt vann betyr mer mat for denne storvingede og langhalsede fuglen. Den er et flott syn der den kan sitte timesvis for å lufttørke sine vinger. Den vrir seg etter vinden og ser ut til å storkose seg der den sitter med sine 90 cm fullvoksne størrelse og opptil 3 kilo tunge kropp. Storskarven legger 3-4 fire egg i fargen lyseblå, og ungene er klare til ca 50 dagers opphold i reiret etter ca 27 dager i eggene. Reiret bygges gjerne av kvister og annet trevirke den finner i nærområdet, og reiret finner man enten oppe i treet, eller på en klippehylle. De aller fleste storskarver overvintrer i Norge, men noen trekker lenger sør i Europa.

storskarv-11

storskarv-09

storskarv-3

 

 

 

Stokkand – Anas platyrhynchos

  By Fugler

Stokkand – Anas platyrhynchos som denne grasanden heter, er en veldig vanlig and som kan ses stort sett overalt hvor det finnes vann. Den eldste beviselige stokkanden som er registrert så langt er 25 år gammel, og de er omtrent 60 cm lange. I sommerhalvåret kan hannen og hunnen være like, men hunnen har mørkere nebb. Uansett hvordan man ”vrir og vrenger” på hannen, har den en fabelaktig fargesammensetting. Hunnen er noe mer beskjedent beriket med farger, men det kommer kanskje av at den legger egg stort sett langt vekk fra vann, slik at den på denne måten skjuler seg bedre enn med hannens fargespekter. Den starter å legge egg så snart is-smeltingen er i gang, antallet varierer, men 10-12 egg er vanlig. Rugingen tar 27 til 28 dager, og hunnen gjemmer reiret for hannen i denne perioden. Ungene er svømmedyktige så fort de er ute av reiret, men hannen dreper eller drukner dem i begynnelsen, dersom han kommer til. Vi har mange overvintrende stokkender i Norge, men noen individer velger likevel å ta seg en ferie i Vest-Europa.

stokkand-3

stokkand-2

 

 

 

Spettmeis – Sitta europaea

  By Fugler

Få, om noen, klarer kunststykket denne flotte krabaten klarer, nemlig å klatre nedover trestammen med hodet først. Men sine lette tripp og harde hakking i barken på matjakt så er den lett å oppdage når den er i nærheten. I sprekkene på barken leter de etter mat og den gjemmer mat. De livnærer seg i hovedsak av insekter og andre smådyr som gjemmer seg i treets bark og småsprekker. Men går ikke av veien for noen nøtter, frø og en meisebolle hvis det er tilgjengelig. Spettmeisen er mest å se langs kysten og hekker i Sør-Norge i løv og blandingsskog, gjerne i gamle store trær. Det er en relativt ”nervøs” fugl som spretter og virrer mer enn noen annen, både når den spiser og jakter på mat. Den er heller ikke spesielt vanskelig å kjenne igjen på lyden heller, den lager en gjennomtrengende fløytestrofe tui-tui-tui og enkle korte tvit-tvit-tvit lyder. Spettmeisen er for det meste i Sør-Norge hele året, men noen få trekker mot deler av Europa. Når hekketiden nærmer seg innlosjerer de seg i fuglekasser, gamle hakkespetthull eller andre egnede sprekker i trær, som fylles med barkbiter og hvor inngangen tettes mer eller mindre igjen slik at egg og fugleunger er beskyttet fra omverdenen. Den legger fra 6 til 10 egg som klekkes ette ca 15 dager. Ungene forlater reiret etter ca 25 dager.

spettmeisen-05

spettmeisen-08

spettmeis-02

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Sothøne – Fulica atra

  By Fugler

Sothønefruens ”bjeffende” lyd kan man ikke unngå å høre om de er i nærheten, hannen har litt kortere, men like høy lyd. De hekker som oftest i grunne innsjøer som er rike på vegetasjon her i Sør-Norge, i hekkeperioden er de veldig kranglete seg i mellom og lager langt mer lyd enn de fleste andre fugler. Sothøna livnærer seg ved å spise gress, siv, insekter og snegler, og byr du den på brød eller tilsvarende så takker den alltid ja. Den skaffer seg mat ved å trekke inn på land, gjerne i grøntområder og er sjelden å se på åpent hav. Selv om det kan forekomme vinterstid langs kysten da småvann gjerne fryser igjen. De bygger sivreir inne på grunnen i beskyttelsen av vegetasjonen og legger alt fra 5 til 10 egg. De fleste av dem overvintrer langs kysten mens de resterende reiser til Vest-Europa.

 

 

 

 

Skjære – Pica pica

  By Fugler

Skjæren bygger sitt overbygde rede høyt oppe i trærne og er vel kjent for sine røvertokter. Den forsyner seg av andre fugler sine reder, både egg og unger. Den forsyner seg av søppel fra oss mennesker og leter stadig etter mark og larver på plener og i blomsterbed. Skjæren holder seg i nærheten av mennesker og finnes stort sett overalt, den lager en masse rare lyder og er en liten frekk fant til glede og frustrasjon for mange. Den legger 5-8 egg som klekkes etter ca 18 dager og ungene er flyvedyktige etter ca 25 dager.

skjaere-hallingdal-aug08

skjaere-02-hallingdal-aug08

skjaere-1

 

 

 

Sildemåke – Larus fuscus

  By Fugler

Sildemåken har klargule ben og hvit fjærdrakt om sommeren, og er på denne årstiden i sin fineste prakt. Sildemåken livnærer seg i hovedsak av fisk, men trakter også etter mark fra jorder og andre småkryp i myrer. Sildemåkene tar lange og krevende turer i havet i forhold til mange andre måkeslag som holder seg nærmere kysten på matjakt. Den trives best på øyer og klipper hvor den også legger sine egg. Eggene legges gjerne i gress og lyng, og den legger ca 3 egg som klekkes etter 25-27 dager. Ungene er normalt flygedyktige etter ca 35 dager.
Sildemåken og svartbaken er nesten identiske, fargen på bena er den enkleste måten å skille dem på, da svartbaken har kjøttfargede ben.

sildemaake

sildemaake-2

Svartbak – Larus Marinus

sildemaake-3

 

 

Sangsvane – Cygnus cygnus

  By Fugler

Sangsvanen overvintrer for det meste i Sør-Norge, men hekker for det meste i Nord-Norge. De norske foretrekker å overvintre i Nordvest-Europa. Sangsvaner som til vanlig har tilhold nord i Europa og Sibir kommer hit til Sør-Norge, og overvintrer her. Sangsvanen ligner veldig på knoppsvanen, men skiller seg ut med sitt gule nebb. Den foretrekker våt-områder, og bygger gjerne sitt relativt store reir av gamle plantematerialer i siv eller tett på stranden. Den legger 5-6 egg som klekkes etter ca 40 dager og ungenes flygeferdighet testes ut etter ca 50 dager. Sangsvanen livnærer seg i hovedsak av vannplanter, gress og smådyr. Og som mange alt har oppdaget, nekter ikke sangsvanen å ta i mot en matbit i form av brød eller annen bakst.

sangsvane-02

sangsvane-01

sangsvane-05

 

 

 

Rosenfink – Carpodacus erythrinus

  By Fugler

Rosenfinkens karakteristiske plystrende sang er som musikk i ørene. Den er på størrelse med spurven, og rødfargen er hannens prakt. Rødfargen varierer litt i fargestyrke og mengde alt etter alder og årstid som for de fleste andre fuglearter. Noen av dem har rødfarge kun på hodet, mens andre har nedover brystet også. Rosenfinken holder seg på østlandsområdet og ble først på 70-tallet observert for første gang i Norge. Bladlus, knopper og mindre insekter er livretten deres, men den tar gjerne et eple og noen druer hvis man byr dem på det. De legger 4 til 6 egg og ruger i ca 13 dager. Ungene forlater redet og er flygeklare etter ca 14 dager.

rosenfink-01

 

 

 

Rødstrupe – Erithacus rubecula

  By Fugler

Den lille skvetne rødstrupen er lett å få som fast besøkende i hagen hvis den får tilgang til mat. Fuglen finnes i skog og mark så vel som i hagen, men fuglen i skogen er nok mer reservert enn den som er på fuglebrettet. Om våren er rødstrupen en ivrig sanger, men kan faktisk også høres vinterstid da noen av dem overvintrer i Norge. Reirene til rødstrupen kan man finne på de underligste plasser, men jordvoller og eller tilsvarende hulrom i naturen er mest brukt. Den legger 4-7 egg, og ungene dunker hull i skallet etter ca 13 dager og er flygeklare etter 2 uker. Den kan i noen tilfeller sette til verden to kull i løpet av sommeren. Rødstrupen foretrekker tett undervegetasjon, kratt og hekker. Her kan den lille krabaten gjemme seg for både oss og andre dyr. De som trekker av gårde vinterstid tar gjerne turen til Sørvest-Europa.

 

 

dsc_1433

 

rodstrupe-10

rodstrupe

 

 

 

Ringdue – Columba palumbus

  By Fugler

Ringduen treffer vi stort sett over hele landet vårt, med få unntak finner den seg til rette, og er i økende bestand. Den lager reir av kvist, helst i trær av gran og blandingsskog, men også noen ganger på bygninger. Den har som regel 2 til 3 kull i sesongen som varer fra mars til oktober, og hver gang legges det 2 egg. Ungene er flygeklare etter 20 til 35 dager. De samles i store flokker på høsten og er da å finne i kornåkere, der spiser de rester etter sesongens vekster før de trekker av sted til Sørvest-Europa. Ringduen kan bli ganske tam, og finner seg til rette i parker og hager hvor den har tilgang på mat. Den spiser frø, bær, små nøtter, korn og noe planter, og i ny og ne spiser den innsekter og mark.

ringdue-juni08

ringdue-06

ringdue-010

ringdue-02