Påfuglen er den fuglen med størst fjærprakt og som lager mest høylytt og skremmende lyd. Dette gjør den når den føler seg truet på en eller annen måte, og med fjærprakten ser den gedigen stor ut. Påfuglen er ingen villfugl i Norge, men den er tatt med for å vise dens fargerike flotte prakt. Påfuglen på dette bildet er tatt på Foldvik familiepark i Larvik.
Pilfinken kan ved første blikk forveksles med gråspurven, men pilfinken er litt mindre i størrelse og en litt mer sky fugl. Den er som gråspurven i hager, parker og skogholt, og spiser stort sett det samme. Den foretrekker frø, knopper, insekter og blir ikke lei seg for en brødsmule eller to på ditt fuglebrett. Den skiller seg fra spurven med sin hvite kinnflekk med sort område på, den har rødbrunt hode og er noe skarpere i lyden når den kvitrer og synger. Pilfinken legger 3 til 6 egg, som klekkes etter ca 14 dager. Omkring 14 dager etter klekking er ungene flygeklare, og forlater sitt trygge rede. Pilfinken er noe mindre utbredt i Norge enn spurven, dog treffer man pilfink på Østlandet, hele Sørlandet og i store deler av Rogaland hele året.
Les om fuglebrett og fuglemat her…
Nøtteskrikas flotte farger er ikke til å ta feil av når den kommer flygende, eller besøker fuglebrettet. Eik, bøk og hasselnøtter er fuglens favorittmat, men den går heller ikke av veien for en visitt hos deg hvis du henger ut usaltet spekk, et eple, eller annen type fuglemat. Den lagrer nøtter i trerøtter, i bakken og andre sprekker og huleforekomster i trær for å ha mat vinteren gjennom. Noen av nøtteskrikene trekker mot kontinentet på høsten, men de aller fleste er standfugler. De 5-6 eggene klekkes etter ca 15 dager, og ungene er flygeklare etter ca 20 dager.
Måker er egentlig en sjøfugl, men har i nyere tid funnet seg andre attraktive områder hvor den kan få seg en matbit. De er å se stort sett hvor der er mennesker og matrester. Nebbet til måken er kroket på enden som forenkler oppdelingen av maten den finner, samt ved fiske i havet da den huker fisken i nebbet før den inntas på bakken. Den har svømmehud mellom de første tre tærne og er en fremragende svømmer. Det finnes ca 50 arter av måken, men rundt 40 av disse kategoriseres som typen ”Larus”. Måken er ansett som en uhygienisk fugl da den stort sett spiser hva den enn kommer over, og er en hyppig bærer av fiskeparasitter, stor spreder av innvollsmark og andre snyltedyr gjennom avføringen som man kan observere i alle høyder. Måken legger i snitt 3 egg som klekkes etter ca 27 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 35 dager.
_______
Gråmåke – Larus argentatus
Gråmåke – Larus argentatus
Makrellternen blir ofte forvekslet med rødnebbternen, det eneste som skiller dem er i korte trekk fargen på nebbet. Og med farten vi pleier å se dem søke etter mat er det fort gjort for enhver av oss å forveksle dem. Makrellternen hekker langs kysten nord til Helgelandskysten, lenger nord er den i fåtall. Det forekommer også observasjoner av hekking i innlandet og i enkelte fjellstrøk. De legger sine egg i grunne skålformede groper på sandbanker eller grusbanker, og antall egg er fra 1 til 3, som klekkes etter 21 til 22 dager. De livnærer seg i hovedsak av småfisk, men spiser også krepsdyr og andre vanninsekter. Makrellternen liker holmer og skjær når den er her i perioden fra mai til september, og er en hissig fugl som passer både reir og ”sitt område” veldig godt, ikke uvanlig så stuper de ned for å skremme og noen ganger får de inn et kakk i hodet til oss uvitende mennesker. Makrellternen overvintrer utenfor Vest-Afrika.
Linerlen livnærer seg i hovedsak av insekter, men leter også etter matrester fra oss mennesker i form av brødsmuler og annet vi gir den. Det er en meget tillitsfull trekkfugl som ofte kommer helt bort til oss for å få matbiten sin. Den trekker vinterstid mot Afrika, etter at den har klekket sine fem til seks egg, som er ruget i 10-15 dager. Linerle-ungene er flygedyktige etter 11-14 dager. Den bygger sitt rede i vedstabler og i hulrom og sprekker, i alt fra hus til steinmurer. Linerlen er i Norge fra april til oktober.
Lavskrikas tillitsfulle nærhet utenom hekkeperioden er spennende for enhver, dette en flott fugl å få sitte og beskue så nært som den så ofte tør komme. Lavskrikene flyr gjerne sammen flere stykker, og gir sjelden fra seg lyder i flukt. De er lettest å møte på i høyereliggende områder med gran, furu og gjerne en lett naturskog. De gjemmer mat i barksprekker og andre potensielle opplagringsplasser i trærne for å ha vinteren gjennom, i tilfelle mattilgangen blir mindre. Reirene deres er enkle og laget av kvist, de rommer som regel lavskrikas 4-5 egg i 19 dager før ungene flyr av sted ca 20 dager senere. Lavskrika livnærer seg i første omgang av insekter, smågnagere, en og annen småfugl.
Les om fuglebrett og fuglemat her…
Laksanden livnærer seg av fisk som den villig dykker vel og lenge etter for å fange. Anden er relativt stor i forhold til andre ender og skiller seg godt ut i mengden. Laksanden legger alt fra 7-13 egg, litt avhengig av områdene den hekker i. Eggene klekkes etter i overkant av 30 dager. Den lager sine reder i hule og felte trær, gamle svartspetthull eller i forlatte fuglekasser langs innsjøer og stille småvann. I Sør-Norge oppholder den seg stort sett med noen unntak, i innlandet, mens lengst i nord trekker den ut mot kysten.
Masekråke er et uttrykk de aller fleste kjenner til, og det samme kan vel sies om kråken. Den maser og bråker, roter i søppel og lager noen forunderlige lyder til manges forargelse. Kråken holder god avstand til det meste som leer seg, men har en beundringsverdig evne til å overleve. Kan bli veldig nærgående og relativt tam hvis den får være i fred og ikke jages vekk av mennesker eller andre dyr. Den legger 4-5 egg i redet som aller helst bygges i et tre, men det kan forekomme at den bygger på fjell og andre steder i mangel på trær. Eggene klekkes etter ca 20 dager og ungene er flygeklare etter 30-35 dager.
Knoppsvanen i voksen alder har en flott hvit fjærdrakt og er nærmest som tam å regne, da spesielt hvis den værer muligheten til å få seg en matbit. Ungfuglen har en gråere fjærdrakt med brunskjær og den har grått nebb med svart basis. Nebbets farge endrer seg med alderen og blir først lyserødt, for så å bli oransje i voksen alder. Knoppsvanens opprinnelse sies å være Asia, nærmere bestemt i steppeområdene. Knoppsvanen er en av tre slag svaner som lever i Norge, og den kan stolt bære tittelen som Danmarks nasjonalfugl. Svanens harde vingelyd når den flyr er ikke til å unngå å registrere. Den flyr alltid med langstrakt hals og hode, og gir fra seg trompetaktige lyder under flyging, og sammen med det kraftige vingesuset er den lett å dra kjensel på selv om den ikke observeres. Knoppsvanen legger 5-7 egg i starten av mai måned, de klekkes etter ca 35 dager, og livnærer seg av vannplanter og smådyr som fanges på bunnen. De trives derfor i områder med lavt vann og mye vegetasjon. Og selvsagt i områder hvor det ferdes mye mennesker som den kan gjøre seg ekstra pen for, og bomme til seg litt bakevarer fra.
Kjøttmeisen er den største i meisefamilien og er en sosial fugl som ofte holder seg sammen med andre fugler. Vinterstid er den ofte å se sammen med blåmeisen som den kan forveksles med. De spiser frø, fett, bær og annen mat som de kan finne på fuglebrett vi legger ut mat på. I perioden etter klekking livnærer den seg i hovedsak på innsekter. Kjøttmeisen hekker i stort sett alt av hulrom på bygninger, hulrom i trær og fuglekasser, den legger da fra 5-13 egg som klekkes etter ca 14 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 19 dager. Kjøttmeisen overvintrer i Norge, men en del av dem trekker sørover i den kaldeste perioden her oppe i nord.
Les om fuglebrett og fuglemat her…
Kanadagåsa som er i andefamilien, ble i sin tid innført som parkfugl til Europa (rundt år 1900), men har med tiden blitt villfugl som hekker hovedsaklig i nærheten av vann, både saltvann og ferskvann. Kanadagåsen overvintrer i Norge og resten av Vest-Europa. Den liker gresskledde områder og de observeres som oftest flygende i formasjon når de flytter på seg over lengre avstander. Kanadagåsen er en voksende bestand her i Norge, og sommerstid tar de gjerne i par beslag på små sandbanker eller småøyer langs vannet. De livnærer seg i hovedsak av fisk, som den fanger inne på grunt vann. Kanadagåsa kan bli opp til 100 cm lang og kan ha vingespenn helt opp til 185 cm, den er Europas største gås. Den legger i snitt fem til syv egg og reiret ligger gjerne åpent til, det gjør den for å kunne observere farer tidlig, i rugeperioden er den svært hissig både på andre fugler og oss mennesker.
Kaiens evne til å finne seg en plass for hekking er riktig oppfinnsom og lite krevende i forhold til mange andre fugler. Den bygger reir der det er plass, om det så er i trær, gamle fuglekasser eller i en takkonstruksjon, spiller ingen rolle ser det ut til. Den trives godt ved dyrket mark og tettbebygde strøk hvor mattilgangen er relativ enkel, og hvor det er plass til mange av samme familie. De hekker gjerne i kolonier. Den legger 5-6 egg og de klekkes etter ca 17 dager. Ungene er flygeklare etter ca tre uker. Kaia livnærer seg i hovedsak av snegler, insekter og frø. Ja, kort fortalt det meste som er mulig å spise. De er veldig ofte streifefugler på vinteren her til lands, men noen trekker mot De britiske øyer. Ikke uvanlig at man kan observere flere tyvetalls kaier på åkre hvor kornet er høstet, da gjerne i selskap med kornkråke.
Hettemåken er en av de vanligste måkeartene i Norge. Hettemåken hekker i kolonier ved sjøen og ved ferskvann, og finnes stort sett over hele landet vårt. De aller fleste av dem trekker sørover på vinteren, noen av dem så langt som til Nord-Afrika. Hettemåken liker seg godt i innlandet hvis det er dyrket mark, langs kystens strender og der tilgangen til matrester er god. Altså stort sett over alt. Hekkingen foregår helst i siv, og hettemåkens 2-3 egg klekkes etter ca 25 dager, ungene er flygeklare etter ca 35 dager. Kan lett forveksles med terne, men denne har kullsvart hette.
