Lavskrike – Perisoreeus infaustus

Lavskrikas tillitsfulle nærhet utenom hekkeperioden er spennende for enhver, dette en flott fugl å få sitte og beskue så nært som den så ofte tør komme. Lavskrikene flyr gjerne sammen flere stykker, og gir sjelden fra seg lyder i flukt. De er lettest å møte på i høyereliggende områder med gran, furu og gjerne en lett naturskog. De gjemmer mat i barksprekker og andre potensielle opplagringsplasser i trærne for å ha vinteren gjennom, i tilfelle mattilgangen blir mindre. Reirene deres er enkle og laget av kvist, de rommer som regel lavskrikas 4-5 egg i 19 dager før ungene flyr av sted ca 20 dager senere. Lavskrika livnærer seg i første omgang av insekter, smågnagere, en og annen småfugl.

lavskrike

lavrskrike-05-2007

lavskriken-04-03-2008

lavskrike-aug08-1

lavskrike-aug08-3

lavskrike-aug08-2

lavskrike-03-2008

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Laksand – Mergus merganser

Laksanden livnærer seg av fisk som den villig dykker vel og lenge etter for å fange. Anden er relativt stor i forhold til andre ender og skiller seg godt ut i mengden. Laksanden legger alt fra 7-13 egg, litt avhengig av områdene den hekker i. Eggene klekkes etter i overkant av 30 dager. Den lager sine reder i hule og felte trær, gamle svartspetthull eller i forlatte fuglekasser langs innsjøer og stille småvann. I Sør-Norge oppholder den seg stort sett med noen unntak, i innlandet, mens lengst i nord trekker den ut mot kysten.

laksand-05

laks-and

 

 

 

Kråke – Corvus corone cornix

Masekråke er et uttrykk de aller fleste kjenner til, og det samme kan vel sies om kråken. Den maser og bråker, roter i søppel og lager noen forunderlige lyder til manges forargelse. Kråken holder god avstand til det meste som leer seg, men har en beundringsverdig evne til å overleve. Kan bli veldig nærgående og relativt tam hvis den får være i fred og ikke jages vekk av mennesker eller andre dyr. Den legger 4-5 egg i redet som aller helst bygges i et tre, men det kan forekomme at den bygger på fjell og andre steder i mangel på trær. Eggene klekkes etter ca 20 dager og ungene er flygeklare etter 30-35 dager.

kraake-2

kraake-ibrunlanes-05

 

 

Knoppsvane – Cygnus olor

Knoppsvanen i voksen alder har en flott hvit fjærdrakt og er nærmest som tam å regne, da spesielt hvis den værer muligheten til å få seg en matbit. Ungfuglen har en gråere fjærdrakt med brunskjær og den har grått nebb med svart basis. Nebbets farge endrer seg med alderen og blir først lyserødt, for så å bli oransje i voksen alder. Knoppsvanens opprinnelse sies å være Asia, nærmere bestemt i steppeområdene. Knoppsvanen er en av tre slag svaner som lever i Norge, og den kan stolt bære tittelen som Danmarks nasjonalfugl. Svanens harde vingelyd når den flyr er ikke til å unngå å registrere. Den flyr alltid med langstrakt hals og hode, og gir fra seg trompetaktige lyder under flyging, og sammen med det kraftige vingesuset er den lett å dra kjensel på selv om den ikke observeres. Knoppsvanen legger 5-7 egg i starten av mai måned, de klekkes etter ca 35 dager, og livnærer seg av vannplanter og smådyr som fanges på bunnen. De trives derfor i områder med lavt vann og mye vegetasjon. Og selvsagt i områder hvor det ferdes mye mennesker som den kan gjøre seg ekstra pen for, og bomme til seg litt bakevarer fra.

knoppsvane-1

 

svane-bakfra

 

knoppsvane-to

 

knoppsvane-4

 

knoppsvane-s

 

knoppsvane-dykker

 

 

Kjøttmeis – Parus major

Kjøttmeisen er den største i meisefamilien og er en sosial fugl som ofte holder seg sammen med andre fugler. Vinterstid er den ofte å se sammen med blåmeisen som den kan forveksles med. De spiser frø, fett, bær og annen mat som de kan finne på fuglebrett vi legger ut mat på. I perioden etter klekking livnærer den seg i hovedsak på innsekter. Kjøttmeisen hekker i stort sett alt av hulrom på bygninger, hulrom i trær og fuglekasser, den legger da fra 5-13 egg som klekkes etter ca 14 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 19 dager. Kjøttmeisen overvintrer i Norge, men en del av dem trekker sørover i den kaldeste perioden her oppe i nord.

kjottmeis008

kjottmeis-1

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Kanadagås – Branta canadensis

Kanadagåsa som er i andefamilien, ble i sin tid innført som parkfugl til Europa (rundt år 1900), men har med tiden blitt villfugl som hekker hovedsaklig i nærheten av vann, både saltvann og ferskvann. Kanadagåsen overvintrer i Norge og resten av Vest-Europa. Den liker gresskledde områder og de observeres som oftest flygende i formasjon når de flytter på seg over lengre avstander. Kanadagåsen er en voksende bestand her i Norge, og sommerstid tar de gjerne i par beslag på små sandbanker eller småøyer langs vannet. De livnærer seg i hovedsak av fisk, som den fanger inne på grunt vann. Kanadagåsa kan bli opp til 100 cm lang og kan ha vingespenn helt opp til 185 cm, den er Europas største gås. Den legger i snitt fem til syv egg og reiret ligger gjerne åpent til, det gjør den for å kunne observere farer tidlig, i rugeperioden er den svært hissig både på andre fugler og oss mennesker.

dsc_0916

dsc_0909

dsc_0881

kanadagaas-3

 

 

 

 

 

 

 

Kaie – Corvus monedula

Kaiens evne til å finne seg en plass for hekking er riktig oppfinnsom og lite krevende i forhold til mange andre fugler. Den bygger reir der det er plass, om det så er i trær, gamle fuglekasser eller i en takkonstruksjon, spiller ingen rolle ser det ut til. Den trives godt ved dyrket mark og tettbebygde strøk hvor mattilgangen er relativ enkel, og hvor det er plass til mange av samme familie. De hekker gjerne i kolonier. Den legger 5-6 egg og de klekkes etter ca 17 dager. Ungene er flygeklare etter ca tre uker. Kaia livnærer seg i hovedsak av snegler, insekter og frø. Ja, kort fortalt det meste som er mulig å spise. De er veldig ofte streifefugler på vinteren her til lands, men noen trekker mot De britiske øyer. Ikke uvanlig at man kan observere flere tyvetalls kaier på åkre hvor kornet er høstet, da gjerne i selskap med kornkråke.

kaie-2

 

 

 

Hettemåke – Larus ridibundus

Hettemåken er en av de vanligste måkeartene i Norge. Hettemåken hekker i kolonier ved sjøen og ved ferskvann, og finnes stort sett over hele landet vårt. De aller fleste av dem trekker sørover på vinteren, noen av dem så langt som til Nord-Afrika. Hettemåken liker seg godt i innlandet hvis det er dyrket mark, langs kystens strender og der tilgangen til matrester er god. Altså stort sett over alt. Hekkingen foregår helst i siv, og hettemåkens 2-3 egg klekkes etter ca 25 dager, ungene er flygeklare etter ca 35 dager. Kan lett forveksles med terne, men denne har kullsvart hette.

dsc_0754

hettemaake-3

hettemaake

hettem

 

 

Gulspurv – Emberiza citrinella

Gulspurvens sang er monoton, men et sikkert sommertegn. Den er glad i sang og varierer ikke så mye i toneleie når den synger. Gulfargen er flottest i sommermånedene, og vinterstid så blir den mer olivengrønn i fjærdrakten. Gulspurven finnes i stort sett hele Norge, den bygger sine reir på eller veldig nær bakken og legger 3 til 6 egg, som den ruger på i 10 til 15 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 13 dager. Reiret blir bygget av stengler, blader og mose. Gulspurven spiser insekter, knopper og plantedeler. Det går heller ikke av veien for en tur på fuglebrettet for å forsyne seg med solsikkefrø. Gulspurven er stand- og streifefugl, de som har tilhold lengst nord i Norge kommer ned til Sør-Norge på vinteren, de som trekker lenger av sted fortrekker diverse steder på kontinentet.

gulsp-2-0409

Trykk på bildene for stor versjon

gulsp-0409

gulspurv-01

 

 

 

Gråsisik – Carduelis flammea

Gråsisiken er litt mindre enn spurven og har en lett gjenkjennelig mørkerød panne. Hunnen har grå fjærprakt, mens hannen er mer brunfarget. De er virkelig akrobatiske når de spretter rundt på tynne greiner og kvister på jakt etter frø. De livnærer seg av frø, urtelignende planter og små insekter. De foretrekker å hekke i fjellbjørkskog og i Sør-Norges vierbelte, lenger nord i Norge finnes den også langs kysten. Gråsisiken overvitrer gjerne i Norge, men noen drar til kontinentet eller mot Russland. De legger 4-7 egg som klekkes etter 10-12 dager. Ungene forlater redet og blir flygeklare etter ca 14 dager. En tillitsfull fugl som ikke gikk av veien for nærmest å lande på linsen min for å skue etter mer mat, og mat fikk de alle sammen.

graasisik-01

graasisik-07-han

graasisik-05

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Gråhegre – Ardea Cinerea

Gråhegre også kalt Heire av noen. Den finnes i hele Europa med unntak av Island og de aller nordligste områder. Hegren er i økende bestand i Norge og kan observeres opp til Nord-Troms langs kysten, der den livnærer seg i hovedsak av fisk og liker seg aller best i områder med næringsrike småvann, ved kysten og ved brakkvann. Maten jaktes i stillestående stilling, noe den kan gjøre i timer nesten uten å lee seg hvis omgivelsene ikke forstyrrer den. Redet som kan være så stort som en meter i alle retninger, bygges av kvist, gress og lyng. Gråhegren legger 3-5 egg i april–mai som ruges i ca 25 dager. Ungene er flygeklare etter 7-8 uker. Redene benyttes år etter år, man kan se reder fra gråhegre både høyt oppe i trær og på bakken. Bakken benyttes i hovedsak hvis det er flere hegrepar i samme område, da holder de seg tett sammen.

graahegre-3

 

 

 

Grågås – Anser anser

Grågåsa var i sin tid en nesten utryddet art, men arten har tatt seg veldig bra opp igjen og kan i hovedsak ses langs kysten vår, som den også bruker som hekkeplass. Grågåsa ses også i både offentlige og private parker. Den er i utgangspunktet veldig sky, men har blitt mer utadvent etter som årene har gått. Dette fordi det har vært satt ut en hel del av dem i forbindelse med at arten var utrydningstruet tidlig på 1900-tallet. Grågåsa overvintrer i fåtall her langs kysten i Sør-Norge, men de foretrekker vinteren i Sørvest-Europa. Grågåsa lager sitt rede av gress og tilsvarende materiale, og gjemmer det stort sett veldig godt. De legger 4-6 egg som igjen klekkes etter rundt 30 dager. Ungene forlater redet på egne vinger etter ca 2 måneder.

 

graagaas-1

 

Miletjern 19.5.08

 

 

Gråspurv – Passer domesticus

Gråspurvens høylytte plystrelyd og sosiale adferd er ikke til å ta feil av. Den går ikke av veien for å sette seg slik til at du nesten kan ta på den i dens forsøk på å få seg en matbit av turnisten din. Den er i alle områder hvor mennesker ferdes og er veldig sosial av seg til noens forargelse, og manges glede. Fuglen hekker i tettbebyggelsen, hager og parkanlegg. Spurven legger 3-6 egg som klekkes etter 10-15 dager. Ungene forlater redet etter 12-18 dager, dette gjør at spurven kan ha opptil mange kull i sesongen, faktisk så mange som 7 i optimale forhold. Det normale antall sies likevel å være 2-4 kull. Den livnærer seg av knopper, bær, blomster og går som de aller fleste vet, ikke av veien for noen smuler.

graaspurv-helgeroa08

graaspurv-helgeroa09

spurv

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Gravand – Tadorna tadorna

Denne arten danner en slags systematisk overgang mellom And og Gjess, den er lett gjenkjennelig på den vakre fjærdrakten og det knallrøde nebbet. Anden er avhengig av gruntvannsområder da føden består for det meste av liten snegl, som fanges ved at den filtrerer mudderet i nebbet sitt.

Gravanden er en trekkfugl som ytterst sjeldent observeres vinterstid, men allerede fra mars kan man observere den tilbake på hekkeplassene sine etter overvintringen langs nordvest-europeiske kyster. Ungfuglene blir her oppe i Norge og langs svenskekysten til slutten av august-oktober, mens de voksne gravendene returnerer så tidlig som i juli måned for å samles i Vadehavet for å myte*.

Vadehavet er et randhav av Nordsjøen som ligger mellom de Frisiske øyene og det Nederlandske, Tyske og Danske fastland. Ved lavvann blir størsteparten av Vadehavet tørrlagt, området strekker seg over ca 450 kilometer og er 5-30 kilometer bredt. Så her har fuglene et eldorado med mat i perioden havet trekker seg tilbake.

gravand-2

 

gravand-1