Skylaget

Klassifiseringssystemet av skyer ble i 1803 lagt frem av kjemikeren Luke Howards. De latinske ordene som benyttes er Cirrus: hårlokk, Stratus: lag, Cumulus: haug, og Nimbus: regn.

Skylagene er delt opp i fire grupper og bestemmes av skyenes høyde over jorden. Høye skyer befinner seg fra 5000-13 000 meter over bakken, mellomhøye skyer befinner seg 2000-5000 meter over bakken og lave skyer fra 0-2000 meter over bakken. Gruppe fire er skyer som dannes vertikalt, og slike skyer er så tykke at de ikke kan sorteres etter høyde over bakken.

Det nederste laget i atmosfæren er troposfæren og deles i tre lag, nedre, midtre og det øverste. Høydegrensen endrer seg etter breddegradene man befinner seg på. Her i Europa er skyene i de laveste lagene på opp til 2000 meter, midtre opp til 6000 meter og de høyeste på opp til 12 000 meter over bakken

Cirrusskyer som er de høyeste skyene består av små iskrystaller. En gjennomsnitts iskrystall inneholder mellom 1016 og 1018 vannmolekyler. Selv om det ikke finnes to nøyaktig like iskrystaller finnes det flere forskjellige typer av dem, og formene på iskrystallene avhenger av temperaturen.

Stratus, stratocumulus, nimbostratus og tåke som er i kategorien lave skyer, oppstår som et resultat av vanndamp som kondenserer og blir til skyer. Stratusskyene produserer duskeregn som er regndråper mindre enn 0,5 mm i diameter, og som svever sakte ned mot jorden.

Les om skylagene og om himmelen vår her

Les også om gamle værtegn…

Altocumulus

Altocumulus (Ac), eller rukleskyer som de også kalles, er bygd opp av oppblåste skydotter eller skyruller. De vanligste forekomstene av denne skytypen har oftest mørke skyggesider i underkant. Skyene finnes fra 2-5000 meters høyde og de kommer som regel i forkant av en kaldfront, eller de kan fortelle oss at det brygger seg opp til torden i løpet av dagen. Spesielt hvis skyene kommer fram på varme og fuktige sommermorgener kan de vise oss at torden er i annmars.

I hovedsak inneholder disse skyene underkjølte vanndråper, men i lave temperaturer kan de inneholde iskrystaller. Skyene kan slippe nedbør hvis de er tykke i laget.

 

 

 

 

 

 

Altostratus

Lagskyene har navnet Altostratus (As) og befinner seg i midtsjiktet på 2-6000 meters høyde. De består av små vanndråper og iskrystaller, og kan dekke flere hundre kvadratkilometer med himmel. Når solen skinner på skylaget, blir solstrålene matte. Skytypen bærer med seg veldig lite nedbør, men kan ved tykkere skydekke gi fra seg både snø og regn. De kan også indikere på at nedbør er i oppbyggingsfasen når skylaget er tynnere. Denne skytypen kan være skumle for all flytrafikk i denne høyden, på grunn av isingsfaren.

 

 

 

 

 

Nimbostratus

Nimbostratus eller nedbørskylag som dette kalles. Skyene danner et mørkegrått skylag og gir oftest langvarig nedbør og er en nedbørsky enten i form av regn eller snø, som hører til gruppen Stratus. Skyen dannes stort sett under 2500 meter og er heldekkende for solen med sin tykkelse på opp til 3000 meter. Skylaget kan strekke seg over store horisontale områder. Inneholder både vanndråper og iskrystaller.

 

 

 

 

 

 

 

Stratocumulus

Stratocumulus (Sc), bukleskyer, er mørke skyer med skyggelegging og er blant de mest vanlige skyene over hele verden. Stratocumulus tilhører den lave skytypen og blir til i høyder fra 600-2000 meter, og består av skydotter i flak eller valker. Oftest er de flate på undersiden, men har mer ujevn overflate og kan strekke seg over flere hundre kvadratkilometer. De består hovedsakelig av vann, men kan ved lave temperaturer inneholde iskrystaller og snø. Dette skylaget kan utvikle seg til flere skytyper i løpet av dagen og har de ikke utviklet seg innen 15-16.00 tiden når bakketemperaturen er høyest, pleier skyene å løse seg opp slik at himmelen er skyfri om kvelden.

Skytypen gir fra seg lite nedbør, men er de tykke nok kan de slippe ned litt lett regn, dusk og yr, samt litt snø hvis temperaturen er lav nok for den type nedbør. Men skyene er mest sett i forbindelse med oppbygging til dårligere vær, eller i etterkant av dårlig vær.