Regnbue

I generasjoner har historien om gullet i enden av regnbuen blitt fortalt, men om dette viser seg å stemme er den dag i dag ikke bekreftet. Indianerne på sin side mente at det var broen mellom liv og død de observerte på himmelen, men sannheten er vel noe enklere, mener forskerne. For en regnbue er en optisk fenomen som oppstår når solen skinner gjennom regndråper i atmosfæren. Veldig ofte kan man se en sterkt lysende regnbue, som blir svakere og svakere før den blir helt borte. Det som avgjør fargestyrken i regnbuen er størrelsen på regndråpene – store regndråper lager klar og tydelig regnbue, mens små dråper lager mindre synlig regnbue. Regnbuen har syv farger: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. I tillegg kan man noen ganger se to ekstra farger som er turkis og lilla. Disse fargene er det vi kaller det synlige spekteret, fargene vi ikke kan se er ultrafiolett, som gjør at vi blir solbrent, og infrarødt. Infrarødt kan man kjenne på huden, ved at det varmer.

 

 

 

 

 

 

Fritzøehus

Fritzøehus er Larviks eneste slott og Norges største privateide bolig, det ble i sin tid tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og bygget av Michael Treschow i årene 1863–1865 og det ble utvidet i 1885–1889 og i tidsrommet 1897–1898. Slottet med tilhørende eiendom på ca 1700 mål eies av Mille Marie Treschow.

 

Samlet gulvflate er på 2302 m² og inneholder 75 rom og 21 kjellerrom.

 

 

 Slottet er rikt på utsmykking og spennende arkitektur.

Den ca. 1700 mål store eiendommen er et landskapsvernområde.

 Parken ble anlagt i engelsk stil i 1860-årene.

I parken er det bøkeskog, valnøttgran, slangegran og en kryp-Korea gran med lilla kongler.
Det er frittgående dåhjort og muflon i parken, samt et rikt fugleliv.

 

Inntil parkens nedre del med nydelig utsikt ut mot Larviksfjorden ligger Fritzøe golfbane
og Fritzøe gård som eies av Mille-Maries søster, Scilla Treschow.

 

Adgang til parken får du ved å henvende deg til Treschow Fritzøes hovedkontor.

 

Stavernsodden fyr

Stavernsodden fyr fikk sitt første lyspunkt i 1855,da med en langt mindre lykt enn dagens og det var bare en liten vaktstue der. I 1874 ble det første bygget oppført på øya i forbindelse med fyrdriften, og selve fyrtårnet ble oppmurt. Under krigen ble det oppført ytterligere ett hus, maskinhus og redskapsbod. Fra 1945 til 1960 var det også ni måneder i året en reservebetjent på fyret. Fram til 1945 var fyret enmannsbetjent med tilhørende husstand. I 1960 ble fyret løftet til nye høyder med elektrisitet og fra 1984 ble fyret vært automatisert og ubemannet. En liten nydelig perle i skjærgården rett på utsiden av sommerbyen Stavern.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fyrets nettside finner du her!

 

 

Hornugle – Asio otus

 

 

 

I voksen alder blir de opp til 35 cm store, og med deres myke fjær flyr de skogen rundt nesten helt lydløst. Det legges 4-5 egg og ungene er flygeklare etter ca 30 dager. Den som er avbildet her er ca 25 dager gammel og hadde så vidt beveget seg ut av redet sammen med sin bror. Som rede pleier de å benytte gamle kråke-, skjære- eller ekornreir. Hornugla kan vri hodet hele 270 grader og har god oversikt fra en stilling. For disse hornuglebarna gikk dagene bort i søvn og fra 22-tiden og utover satt de og maste på sin mor etter mat med noen heftige pipelyder. Det var ikke så lett å få tatt bilder av dem inne blant greiner fem meter over bakken, men noen bilder ble det av de to ungene oppe i treet. (Høsten 2009)

 

 

 

Strandrug – Leymus arenarius

Denne planten er flerårig, og har blågrønne blad med grove nerver på undersiden. De kan være alt fra 8 til 15 mm brede og er hårløse. Aksene som kommer i blomstringstiden er 15-30 cm lange, og får en fin, korngul farge når blomstringen er over.

Familie: Gressfamilien – Poaceae

Størrelse: 50-120 cm

Utbredelse: En vanlig plante langs kysten på sandbanker og strender.

 

 

 

 

 

 

Markjordbær – Fragaria Vesca

Markjordbær er en flerårig urt. Den har lange utløpere og stengelen er knapt høyere enn bladene. Grunnbladene er trekoblede, eggformede og sagtannede. Silkehår på undersiden og hårete blomsterskaft. Kronbladene går helt sammen, 5-tallige og hvite, 11-15 mm brede. Selve frukten består av små nøtter som sitter på overflaten av den røde, saftige blomsterbunnen. Blomstrer fra mai til juni, og frukten som kommer etterpå smaker søtt av sommer.

Familie: Rosefamilien – Rosaceae

Størrelse: 5-20 cm   

Utbredelse: Vanlig på frisk, moldrik jord over hele landet, opp til 1200 moh. 

Arter som ligner: Nakkebær, men denne har større blomster, gulhvite, og frukten er sjelden helt rød.  

 

 

 

 

 

 

Engsoleie – Ranunculus acris

Kalles også smørblomst, og er en flerårig plante med noe hårete eller glatt stengel. Stilken er rund uten furer, og de nederste bladene er ofte 5-delt og har grove, lansettformede fliker. De gule blomstene har 5 kronblader, 2-3 cm brede. Planten er giftig. Blomstrer i juni til august, i skog, hager, på enger, beitemark og i veikantene.

Familie: Soleiefamilien – Ranunculaceae

Størrelse: 30-100 cm

Utbredelse: En vanlig plante i hele landet.

Arter som ligner: Krattsoleie og Krypsoleie

 

 

 

 

 

Hagelupin – Lupinus polyphyllus

Planten er ett- eller toårig. Blomstene sitter på toppen av stengelen, og er oftest blå, lilla, hvite eller rosa. Frukten er det tydeligste tegnet på at planten tilhører erteblomstene, da det er en belg hvor frøene ligger på rekke inni. Kapselen er hårete. 

Hagelupin (av noen best kjent som ”vegvesen-blomsten” på grunn av dens utbredelse langs veiene), er en vakker blomst, men er faktisk på myndighetenes svarteliste over planter som kan forstyrre den økologisk balansen, da den brøyter seg vei på bekostning av mindre motstandsdyktige planter. Hagelupinen ble innført til landet fra Europa på begynnelsen av 1800-tallet,

Familie: Erteblomstfamilien – Fabaceae

Størrelse: 60-100 cm

Utbredelse: Opprinnelig en hageblomst som har spredd seg til de fleste veikanter i hele landet, på grunn av dens evne til å ta opp sitt eget nitrogen fra lufta.

 

 

 

 

 

 

 

Stornesle – Urtica dioica

Stornesle er bedre kjent under navnet Brennesle, og er en av to brenneslearter som vokser i Norge. Planten er flerårig og mørk grønn med opprett stengel, som er noe kantete. De langstrakte, hjerteformede bladene er grovt sagtannete, og 5-10 cm lange. Det er på bladene og på stengelen brennhårene sitter, og dersom man kommer i berøring med disse, brekker brennhårene og sprøyter kjemiske stoffer (deriblant maursyre) som gir en betennelsesreaksjon i huden. Blomstene ligner hengende aks, og er først svakt rosa før de får den velkjente lysegrønne fargen. Planten blomstrer fra juni til september, i veikanter og ellers i jord som er rik på nitrogen.

Familie: Neslefamilien – Urticaceae

Størrelse: 30-150 cm

Utbredelse: Vokser i hele lander og er registrert så høyt opp som 1200 moh på Hardangervidda.

Arter som ligner: Smånesle, men den er bare 10-30 cm høy og har eggformede blad.

 

 

 

 

 

Hvit Jonsokblom – Silene latifolia

Denne planten har en litt tykk, saftig stengel med opprette greiner, korthåret. Bladene har tydelige nerver. Hvit Jonsokblom er egentlig en ugressplante, men gjør seg likevel fint i sommerbuketten. Det artige med den er at blomstene ser halvvisne ut på dagtid, men åpner seg om kvelden. Grunnen til dette er at den bestøves av nattsvermere på grunn av det dype begeret. Kronbladene er hvite, 9-tallige, med en tydelig krans i midten, og kronen er omtrent 2,5-4 cm stor.

Familie: Nellikfamilien – Caryophyllaceae

Størrelse: 20-80 cm

Arter som ligner: Strandsmelle

 

 

 

 

 

Gjerdevikke – Vicia sepium

Planten er flerårig, og stengelen er klatrende og glatt. Bladene er eggeformede, noe hårete. Gjerdevikke har blomstene på kortstilkede klaser, 2-5 blomster på hver, med brunfiolett krone som er 12-15 mm lang. Begertennene er av ulik størrelse. Blomstrer fra juni til august, i kratt, skogkanter og enger.

Familie: Erteblomstfamilien – Fabaceae

Størrelse: 30-60 cm

Utbredelse: Vanlig til Troms, men da spredt lenger nord.

Arter som ligner: Fuglevikke

 

 

 

 

Åkersennep – Sinapis arvensis

Planten er ett-årig. Nederste del av stengelen på åkersennep er nærmest fiolett, og litt hårete. Bladene er rent grønne og ru, i lansettform med grove fliker. Blomstene i klaser med klart gule kronblad, 8-12 mm og firetallige. Skulpen kan være så lange som 3-4 cm, noen ganger hårete, med fortykket fruktskaft. Blomstrer fra juni og gjerne helt til oktober, i kulturjord og brakkland.

Familie: Korsblomstfamilien – Brassicaceae

Størrelse: 30-60 cm

Utbredelse: Åkersennep er en vanlig plante i hele landet, men er i kraftig tilbakegang på grunn av effektiv ugressbekjempelse.

Arter som ligner: Åkerkål, Veikarse, Vinterkarse

 

 

 

Skogstjerne – Trientalis europaea

Denne planten er flerårig, og har kort stengel hvor bladene er festet kransaktig og høyt. De lansettformede bladene er 3-8 cm lange og ofte i ulike størrelser. Skaftet har 1-2 hvite blomster med 5-7 kronblader. Frukten er kulerund og kan i mønster se ut som en fotball. Blomstrer i juni og juli, gjerne i skog med sur bunn, i lyngheier og bakker.

Familie: Nøkleblomfamilien – Primulaceae

Størrelse: 5-20 cm

Utbredelse: Vanlig over hele landet, går nesten til 1600 m i Jotunheimen.

 

 

 

 

 

Tepperot – Potentilla erecta

Planten er flerårig med krypende og som oftest oppstigende stengler. Bladene er kileformede, grovt tannede. De fire gule kronbladene er hjerteformede og 4-5 mm lange. Blomstrer fra juni til august på næringsfattig grunn.

Familie: Rosefamilien – Rosaceae

Størrelse: 15-30 cm

Utbredelse: Vanlig nord til Troms.