Dagpåfugløye – Nymphalis io

Denne vakre sommerfuglen er helt unik og tilhører Flikvingene på grunn av sitt flikete omriss av vingene. Det er en streifsommerfugl, og kan derfor ses overalt så langt som til Jotunheimen. Dagpåfugløye har rødbrune vinger med nyanser av blått, svart, gult og hvitt, og fire store øyeflekker som den viser fram hvis den blir truet av rovdyr. Faktisk kan den også lage en hvesende lyd ved å gnisse vingene mot hverandre, dersom den blir forstyrret. De samles ofte i grupper i skogkanter med tistler, brennesler og hjortetrøst, men treffes også på i myrlandskap og i hager.

dagpaafugloeye

Undersiden av vingene er mørkt brun med grove tegninger, og er en slående kontrast til den vakre oversiden.
Larvene er hårete og sorte, og fôrplanten er nesle der man kan finne opptil 300-500 egg på samme sted. De er tønneformede og ribbete. Vertsplanten er nøye utvalgt – den skal stå skjermet for vind og bør ha full sol midt på dagen. Der blir de til de har spist det som spises kan, deretter flytter de til en ny plante. På sensommeren klekkes puppene, og da leter de etter et sted de kan overvintre, helst under bark eller i hull i trærne, men før dette gjelder det å spise seg opp i vekt, slik at de kan overleve den kalde årstiden.

dagpaafugloeye-under

Når våren endelig kommer lager hannene territorier hvor de jager etter alt som er mørkt – faktisk også fugler. Og som det også er i menneskenes verden, kaster de seg nærmest over hunner når de kommer inn i deres territorium. Dersom hun allerede er paret, må hun gjøre de underligste krumspring for å slippe unna, som å lede ham til en rivals territorium eller plutselig forvinne inn i en busk. For mange er dette den vakreste sommerfuglen vi har i Norge, og et umiskjennelig tegn på at sommeren nærmer seg.

Størrelse: Opp til 60 millimeter
Flygetid: Mars til september
Forvekslingsarter: Ingen andre sommerfugler ligner denne.

I Norge er det funnet ca 2200 sommerfugl arter, av ca 170.000 arter totalt verden over. Sommerfugler har det vitenskapelige navnet Lepidoptera.
 

 

Bookmark the permalink.

Comments are closed.