Tepperot – Potentilla erecta

Planten er flerårig med krypende og som oftest oppstigende stengler. Bladene er kileformede, grovt tannede. De fire gule kronbladene er hjerteformede og 4-5 mm lange. Blomstrer fra juni til august på næringsfattig grunn.

Familie: Rosefamilien – Rosaceae

Størrelse: 15-30 cm

Utbredelse: Vanlig nord til Troms.

 

 

 

 

Vår i Farris

Våren er på vei, og fargene kommer på nytt fram i skog og mark. Fuglene sang i kor da turen gikk fra Gopledalsbukta og ut til Larvik padleklubb sin hytte ved Farrisvannet. På vei utover passerer man Farris naturskole, en liten herlig perle i skogen.

Det er god avkobling å oppleve stillheten og roen man får i natur som dette. Vinden suser i trærne og solen gløtter fram fra en ellers grå himmel, hva mer kan man ønske seg langt borte fra by-sus og larm. Det er ustoppelig å beskue hvis man lar øynene vandre fritt, man kjenner lukter og lengter etter sommer der vi går i hvitveiskledd mark. På Farris Naturskole kan man ta en rast, eller som vi gjorde, lekte oss litt med huskene og utfordret balansen. At balansen faktisk var så god som den var overrasket meg litt, til tross for høydeskrekk og mange års inaktivitet med den slags, så klarte jeg å stable meg over stokkene uten å falle ned. Det var ikke høyt, men høydeskrekken min fortalte meg at dette faktisk var litt i høyeste laget, og den største skrekken var at jeg kunne bli ”tante” hvis jeg datt litt forkjært ned fra stokken. Men frykten ble overvunnet og kunststykket ble utført med en svak nier på poengskalaen etter egenvurdering. Rart hva naturen gir oss av pågangsmot og glede hvis man tillater å være i nuet. Om Bjørn på Naturskolen liker at vi voksne bruker lekene skal være usagt, men jeg håper han tilgir to relativt voksne barn på tur. Og vi var forsiktige med utstyret altså!

Fuglesangen fulgte oss hele veien, og noen ender hadde funnet gleden i hverandre, og så ut til å gjøre seg klare for å sette noen nye fugleborgere til verden innen kort tid. Vi så også at beveren hadde tatt seg til rette og felt noen trær, den hadde kost seg med barken på ”byttet” sitt.

Når man kommer helt ut på Framnesodden har man vann i nesten alle retninger, hytta til padleklubben ligger så perfekt til at man overhodet ikke har lyst til å forlate stedet, nesten som et lite eventyr å sitte det å beskue Farrisvannet som skvalper på tre sider av hytta. Sola sender ned noen varme stråler til oss og gjør det hele enda mer behagelig. Å sitte slik kan by på mange tanker, og følelser. Dette store vannet vi har rundt oss er drikkevannet til over 200.000 mennesker i Vestfold og Telemark, og bare i Larvik er det over 500 kilometer med vannrør som frakter vannet til innbyggerne. Det er stort på så mange måter, og samtidig så utrolig sårbart. Håper alle bidrar til å ta vare på både vannet og naturen slik at de neste generasjoner kan oppleve det samme, og ikke minst drikke det samme gode vannet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Framnesodden og Larvik padleklubb sin hytte ligger utrolig flott til ved Farrisvannet

 

 

Gopledalsbukt, og Tyskeråsene ser man til venstre i bildet

 

 

 

Denne artikkel er republisert!

Stankstorknebb – Geraniceae robertianum

Planten har tredelte, flikete blader. Blomsten kan være veldig illeluktende, har lansettformede og hårete begerblad. Kronbladene er ca 1 cm lange og lys til mørk rosa, og blomstrer gjerne i par. Stengelen er som oftest rød og har korte hår. Blomstrer i juni til september, i skog, bergkløfter, urer og steinstrender.

Familie: Storknebbfamilien – Geraniàceae

Størrelse: 15-40 cm

Utbredelse: Nokså vanlig, til Troms.

Arter som ligner: Blankstorknebb

 

 

 

 

Skogstorknebb – Geranium Silvaticum

Skogstorknebb er en av ca 700 urter i storknebbfamilien. Planten er flerårig og har tykke, hårete stengler, som er grenete. Bladene er dypt 7-delte. 5 kronblader i lys lilla, med mørkere lilla årer. Blomstrer i juni og juli, i skog, høystaudenger og veikanter.

Familie: Storknebbfamilien – Geraniàceae

Størrelse: 35-50 cm

Utbredelse: Vanlig i hele landet
Arter som ligner: Blodstorknebb

 

 

 

 

 

 

Vårpengeurt – Noccaea caerulescens

Vårpengeurten er en av de tidligste blomstene om våren. Det er en 2-årig plante med rett stengel uten blader. Øverst troner en tett rosett og 3-5 små stengelblad. Kronbladene er 3-4 millimeter lange og støvknappene er mørk fiolette. Da vi var små kalte vi planten for ”Sukkertopp” fordi de smakte søtt og godt.

Familie: Korsblomstfamilien – Brassicaceae

Størrelse: 10-20 cm

Utbredelse: En vanlig vårblomst over hele landet

 

 

 

 

Vårkål – Ranunculus ficaria

Dette er en glatt, flerårig urt med oppstigende til nedliggende stengler som ofte slår rot ved leddene. Stilkete blad, runde til hjerteformete og sterkt glinsende. I bladhjørnene dannes det ofte yngleknopper. Stilkete, gule blomster, 2-3 cm brede, og med 3 begeraktige blomsterblad samt 8-12 nektarblad som er kronbladaktige. Vårkålen kan danne hele matter av blader og blomster tidlig om våren, og ses ofte på som ugras.

Familie: Soleiefamilien – Ranunculaceae

Størrelse: 5-25 cm

Utbredelse: Skog, langs vannløp, hekker, hager, parker. Østlandet nord til Fåberg, i kyststrøk til Tromsø.

Arter som ligner: Bekkeblom (Soleihov)

 

 

 

 

Strandsmelle – Silene maritima

Strandsmelle vokser i matter langs kysten, og stenglene er oppreist liggende. Bladene har et tykt voksaktig lag, og er smale og kjøttfulle. Hver stengel har 1-3 blomster. Kronbladene er brede og har tydelige bikroner. Blomstrer mai til september ved kysten, berg og strandenger.

Familie: Nellikfamilien – Caryophyllaceae

Størrelse: 10-25 cm

Utbredelse: Vanlig ved kysten

 

 

 

 

Strandnellik – Armeria maritima

Strandnellik eller Fjærekoll som den også kalles, er flerårige planter, regelmessige 5-tallsblomster med 5 støvbærere og griffel. Begeret er hinneaktig og sitter igjen på frukten. Stengelen har som regel små hår. Rosettblad 1-1,5 mm brede, linjeformete, butte. Nedvendt slire under blomsterstanden. Blomstene varierer i fargen fra rosenrøde til nærmest lilla, og duftende. Blomstrer mest i mai-juni, men noen eksemplarer står helt til høsten. Enkelte steder danner planten hele rosa tepper ved svabergene.

Familie: Fjærekollfamilien – Plumbaginaceae

Størrelse: 10-25 cm

Utbredelse: Vanlig på strandenger og svaberg langs hele kysten, men kan også finnes i veikanter i innlandet.

 

 

 

 

 

 

 

Blodstorknebb – Geranium sanguineum

Denne planten har store blomster som er blodrøde til dyp lilla i farge. De sitter enkeltvis på lange stilker, men gjerne mange på samme sted. Frukten ligner et nebb, og kan være 3-4 cm lang. Bladene er flikete med lange tagger, og skiller seg slik fra Skogstorknebb, som også er lysere av farge. Blomstrer juni til september i skogkanter, i tørre kratt, og på berg.

Familie: Storknebbfamilien – Geraniàceae

Størrelse: 15-60 cm

Utbredelse: Nokså vanlig til Hordaland.

 

 

 

 

Stemorsblomst eller «Natt og dag» – Viola tricolor

Planten er opprett og forgrenet. Ørebladene er finneformet med lansettformet endefinne. Kronen er lengre enn begeret, vanligvis blå, gul og hvit, sjelden bare gulhvit.

Familie: Fiolfamilien – Violaceae

Størrelse: 10-25 cm, krone 15-25 mm

Utbredelse: Vanlig i nesten hele Norge, men mer sjelden i nord.

Arter som ligner: Åkerstemorsblomst

 

 

 

 

 

 

Skogforglemmegei eller Skogminneblom – Myosotis sylvatica

Planten er flerårig, noen ganger toårig. Stengelen er svært grenet med mange blad, og blomsterskaftet oftest lengre enn begeret. Beger delt mer enn halvveis ned, med smale tenner som spriker noe i fruktstadiet, og myke, opptil 0,2 mm lange krokhår. Krone opptil 8 mm bred.

Familie: Rubladfamilien – Boraginaceae

Størrelse: 20-30 cm høy

Utbredelse: Dette er egentlig en forvillet hageplante, som gjerne ses i lavlandet.

Arter som ligner: Engforglemmegei, Fjellforglemmegei

 

 

 

 

Gjøksyre – Oxalis acetosella

Dette er en flerårig urt som har krypende, tynn jordstengel med skjellblad. Bladene er trekoblete, stilkete, kan minne litt om kløverblad og folder seg sammen om kvelden. Gjøksyre blomstrer enkeltvis på lange stilker, men man ser gjerne mange på samme sted. Kronen har 5-tallige hvite blad (av og til kan de ses med rosa eller blålig krone), med fiolette årer. Kapselen skyter ut frøene når de er modne.

Familie: Gjøksyrefamilien – Oxalidaceae

Størrelse 5-15 cm

Utbredelse: Vanlig til Troms, sjelden nordenfor.

 

 

 

 

Engfiol – Viola canina

Flerårig plante med grenet jordstengel, og uten tydelig skille mot overjordsstengler. Stenglene visner ikke helt ned om høsten. Bladene er tykke, oftest lenger enn brede, og hjerteformet. Øreblad store med framrettete tenner som holder seg grønne lenge. Store vedheng på begerbladene. Kronbladene er blå til lys lilla (sjelden hvite). Spore lang, hvit eller hvitgrønn.

Familie: Fiolfamilien – Violaceae

Størrelse: ca 10 cm

Utbredelse: Vanlig i lavlandet og dalfører til Vest-Finnmark

Arter som ligner: Marsfiol, Skogfiol, Krattfiol