Spettmeis – Sitta europaea

Få, om noen, klarer kunststykket denne flotte krabaten klarer, nemlig å klatre nedover trestammen med hodet først. Men sine lette tripp og harde hakking i barken på matjakt så er den lett å oppdage når den er i nærheten. I sprekkene på barken leter de etter mat og den gjemmer mat. De livnærer seg i hovedsak av insekter og andre smådyr som gjemmer seg i treets bark og småsprekker. Men går ikke av veien for noen nøtter, frø og en meisebolle hvis det er tilgjengelig. Spettmeisen er mest å se langs kysten og hekker i Sør-Norge i løv og blandingsskog, gjerne i gamle store trær. Det er en relativt ”nervøs” fugl som spretter og virrer mer enn noen annen, både når den spiser og jakter på mat. Den er heller ikke spesielt vanskelig å kjenne igjen på lyden heller, den lager en gjennomtrengende fløytestrofe tui-tui-tui og enkle korte tvit-tvit-tvit lyder. Spettmeisen er for det meste i Sør-Norge hele året, men noen få trekker mot deler av Europa. Når hekketiden nærmer seg innlosjerer de seg i fuglekasser, gamle hakkespetthull eller andre egnede sprekker i trær, som fylles med barkbiter og hvor inngangen tettes mer eller mindre igjen slik at egg og fugleunger er beskyttet fra omverdenen. Den legger fra 6 til 10 egg som klekkes ette ca 15 dager. Ungene forlater reiret etter ca 25 dager.

spettmeisen-05

spettmeisen-08

spettmeis-02

 

 

 

iBrunlanes.no