Bygdeborger

Bygdeborger er gamle forsvarsverk og evakueringssteder, plassert på fjelltopper med utsikt over bygdene. Man går ut fra at de er bygget i eldre jernalder, så tidlig som i romertiden (år 50-400 e.Kr.) og i folkevandringstiden (år 400-600 e.Kr.). På denne tiden var Brunlanes et viktig knutepunkt når det gjaldt handel med provinsene langs Rhinen i Mellom-Europa. Da befolkningen i Europa begynte å forflytte seg innen Romerrikets grenser i stor skala, fulgte urolighetene med oppover til vårt distrikt. Det var konflikter og stridigheter om land og gods. Innbyggerne i Brunlanes må ha hatt et behov for trygge tilfluktssteder, og depoter til oppbevaring av verdigjenstander og forråd av nødvendigheter. På toppen av nøye utvalgte åser, hadde de full kontroll over fiender som forsøkte seg på innrykk i bygda, det være seg både ”fra lands og fra vanns”.

bygdeborg-03

Det var ikke alle åser som var velegnet for bygdeborg-bygging, og det antas å ha vært flere kriterier for utvelgelse: Åsen måtte ligge på et sted hvor det ga god utsikt mot landevei og/eller vannvei. Den måtte være uinntakelig fra nærmest alle kanter, unntatt der hvor bygdefolket selv kunne komme seg greit opp med folk, husdyr og proviant. Det måtte være forholdsvis enkelt å få båret opp steiner og andre materialer til borgen. I tillegg burde det være et vannreservoar til folk og fe på toppen, og man kan ane at det måtte være en fordel med utsyn til nærliggende varder som ble satt i flammer som varsel ved fiendeinnrykk.

bygdeborg-02

Vi vet ikke eksakt hvordan bygdeborgene opprinnelig så ut, men en del kan vi likevel tenke oss til etter de funn som er gjort. Ettersom borgene stort sett hadde bare èn eller noen få mulige veier opp, ble disse ble sperret av med stokker og/eller stein da bygdefolket hadde kommet seg vel innenfor. Det er funnet rester etter forsvarsverkene – enkelte steder forholdsvis hele ”steingjerder”, mens andre steder bare nedrast stein. Noen bygdeborger har vært store med flere murer innenfor hverandre, men dette ser ikke ut til å ha vært tilfelle med borgene i Brunlanes. Man antar det har vært bygget stående palisader av trestokker oppå murene for ekstra sikring, noen også med vakttårn, men dette er forlengst borte. Noen steder har det sikkert også vært satt i brann av angripere. Der palisadene var enklere, antas det å ha stått spisse stokker ut fra muren, slik at angriperne ble hindret i å komme for nær, særlig på hest.

bygdeborg

Tegning av Karl-Iwar Karlson

Da innbyggerne rømte opp på bygdeborgene, må de ha forutsett at fienden kunne ”vente dem ut” nedenfor murene. Antagelig var det derfor man brakte med seg husdyr, slik at man hadde proviant ved en eventuell utmattelsesteknikk fra inntrengernes side, men også for å beskytte seg mot berøvelse av livsgrunnlag. Vannreservoarene må derfor ha blitt brukt både av mennesker og dyr. Der man fremdeles kan se spor etter disse, er det som regel bare myrhull eller en fordypning i grunnen. I de borgene hvor innbyggerne har oppholdt seg over lengre tid, må det ha vært husly for mange. Enkelte steder er det funnet leirkar, dyrebein, kull og jernfragmenter, noe som støtter opp under teorien om at det kan ha vært aktivitet over tid oppe i borgene.

Under angrep og for å kunne nedkjempe fiender på vei opp mot borgen, er det trolig at bygdeborgfolket hadde kastesteiner på innsiden av murene. Ellers var pil og bue det mest anvendte forsvarsutstyret i folkevandringstiden. Da vi vet at flere bygdeborger har ligget med utsyn til hverandre, kan vi kanskje også tro at de hadde varder som ble tent for å signalisere etter hjelp.

Enkelte bygdeborger har fått navn som for eksempel ”Røverborgen”, noe som tyder på at landeveisfanter og samfunnets utskudd tok borgene i bruk som skjulesteder ettersom årene skred fram. I Norge er det så lang oppdaget nærmere 400 bygdeborger, i Brunlanes er bare 3 registrerte, men antallet kommer sikkert til å stige etter hvert som flere blir oppmerksomme på hva de kan se etter for å finne tegn etter de gamle forsvarsverkene og utsiktspostene.

bygdeborg-01

Haugeneåsen har antagelig hatt det største forsvarsanlegget i Brunlanes, og man kan finne stein på store områder, blant annet på åsens sørøstlige parti. På Løkås ved Austein vil du finne runde, mosegrodde steinvoller på nordsiden av åsen. Mindre enn èn kilometer fra Løkås ligger Korpås, og her finner vi også et registrert forsvarsverk i form av nedrast stein på nordøst-siden. Enkelte mener at også Brattås har tegn etter bygdeborg, men foreløpig er det bare registrert gravminner her.

panoramafrabygdeborg-start

 

 

 

iBrunlanes.no