Vannets evige kretsløp

Kystklima finner vi langs alle hav i hele verden, og det er en viktig faktor for mange næringer og friluftsentusiaster i Brunlanes. Her, som alle andre steder på Jorda, består mennesket av over 60 % vann, og vi er helt avhengige av vannets kretsløp som gir liv på den blå planeten vår. Så mye som 71 % av Jorda er dekket av hav, og faktisk utgjør det 97 % av alt vannet vi har på planeten, flytende, fast eller damp. Det forteller oss at her sør i Vestfold har vi et helt annet klima enn de for eksempel har i Nord-Norge.

 vannsprut

På grunn av at temperaturen i overflatevannet endrer seg sakte gjennom året, forårsaker dette en forsinkelse langs kysten i temperaturendringer, og vi får sjelden brå forandringer i temperatur i de ytre kyststrøkene. Sommerstid er det gjerne litt kjøligere langs kysten enn det er i innlandet på grunn av vannets kjølende effekt, og vinteren blir litt mildere på grunn av vannets oppvarming av kyststrøkene. Vi får en mildere og en mindre temperaturendring langs kysten (maritimt klima) enn vi har i innlandet (kontinentalt klima).

Langs kysten får vi også mye høyere luftfuktighet enn i innlandet og i fjellområdene. På den måten kan vi dele kystklimaet opp i fire årstider: Om våren øker varmen fra sola og snøen forsvinner. Landområdene varmes raskere opp enn havet, noe som fører til en mild og nokså tørr luft i distriktet vårt. Om sommeren forblir det gjerne varmt og vått ved kysten, mens det om høsten – når landområdene kjøles raskere ned enn havet – raskt blir kjøligere, samtidig med høy fuktighet og mye vind. Vinteren er nokså stabilt kald, bare påvirket av havstrømmene som av og til fører med seg varm luft, og det er gjerne mindre snø og is enn i innlandet.

 molenvinter

Sola er initiativtakeren til vannets evige kretsløp, og flytter vann fra et reservoar til et annet. Solvarmen gjør at det stadig skjer en fordampning til atmosfæren, der dampen blir til skyer som igjen kommer ned til jordoverflaten som regn, snø eller sludd. Når vannet er vel nede, renner det ut i elver og bekker som finner veien tilbake til havet. Dette er et lukket kretsløp, og den totale vannmengden på Jorda er rimelig konstant århundrer igjennom. Men det er enorme dimensjoner på dette systemet, faktisk så stort at over 30 % av all innstrålt solenergi går med til å drive det rundt.

Alt liv på denne planeten er avhengig av varig tilførsel av vann, og på alle nivåer kommer det levende organismer inn, fra de minste planterøtter til de største dyr. Men hva vil skje om menneskene ikke klarer å forandre på de klimaendringene vi har skapt? FNs klimapanel har slått fast at av de 12 siste årene har 11 av dem vært de varmeste siden 1850. Mellom 2030 og 2050 vil det antagelig være 3 graders økning av temperaturen i atmosfæren. Allerede nå er det observert betydelige forandringer i alle hav og på alle kontinenter – for eksempel at isen smelter i Arktis og på isbreer over hele verden, faktisk har det aldri vært så lite is i Arktis som nå og fortsetter det slik vil det være isfritt på Nordpolen sommeren 2040… Videre, økt vannføring i elver og vassdrag, og økte temperaturer i alle innsjøer. Dette igjen har ført til forandringer i både flora og fauna, som ”ikke utelukkende” har vært positiv.

boelgemolen

Temperaturstigningen bare de siste 100 år har vært på 0,7 grader, noe som i første omgang ikke høres så voldsomt ut. I praksis har det faktisk ført til at havnivået allerede har steget med 17 centimeter – noe som utgjør 61 millioner milliarder liter mer vann i verdenshavene. Dersom grønlandsisen smelter vil havnivået stige med 7 meter! Det er et skremmende scenario og verdt å tenke på om man fremdeles ønsker å bevare den unike naturen her ute – og på resten av den blå planeten…

 

 

iBrunlanes.no

Følg oss på Facebook

Været i Larvik