Kategori: Fugler

Fugler med bilder og artsforklaringer

Sangsvane – Cygnus cygnus

  By Fugler

Sangsvanen overvintrer for det meste i Sør-Norge, men hekker for det meste i Nord-Norge. De norske foretrekker å overvintre i Nordvest-Europa. Sangsvaner som til vanlig har tilhold nord i Europa og Sibir kommer hit til Sør-Norge, og overvintrer her. Sangsvanen ligner veldig på knoppsvanen, men skiller seg ut med sitt gule nebb. Den foretrekker våt-områder, og bygger gjerne sitt relativt store reir av gamle plantematerialer i siv eller tett på stranden. Den legger 5-6 egg som klekkes etter ca 40 dager og ungenes flygeferdighet testes ut etter ca 50 dager. Sangsvanen livnærer seg i hovedsak av vannplanter, gress og smådyr. Og som mange alt har oppdaget, nekter ikke sangsvanen å ta i mot en matbit i form av brød eller annen bakst.

sangsvane-02

sangsvane-01

sangsvane-05

 

 

 

Rosenfink – Carpodacus erythrinus

  By Fugler

Rosenfinkens karakteristiske plystrende sang er som musikk i ørene. Den er på størrelse med spurven, og rødfargen er hannens prakt. Rødfargen varierer litt i fargestyrke og mengde alt etter alder og årstid som for de fleste andre fuglearter. Noen av dem har rødfarge kun på hodet, mens andre har nedover brystet også. Rosenfinken holder seg på østlandsområdet og ble først på 70-tallet observert for første gang i Norge. Bladlus, knopper og mindre insekter er livretten deres, men den tar gjerne et eple og noen druer hvis man byr dem på det. De legger 4 til 6 egg og ruger i ca 13 dager. Ungene forlater redet og er flygeklare etter ca 14 dager.

rosenfink-01

 

 

 

Rødstrupe – Erithacus rubecula

  By Fugler

Den lille skvetne rødstrupen er lett å få som fast besøkende i hagen hvis den får tilgang til mat. Fuglen finnes i skog og mark så vel som i hagen, men fuglen i skogen er nok mer reservert enn den som er på fuglebrettet. Om våren er rødstrupen en ivrig sanger, men kan faktisk også høres vinterstid da noen av dem overvintrer i Norge. Reirene til rødstrupen kan man finne på de underligste plasser, men jordvoller og eller tilsvarende hulrom i naturen er mest brukt. Den legger 4-7 egg, og ungene dunker hull i skallet etter ca 13 dager og er flygeklare etter 2 uker. Den kan i noen tilfeller sette til verden to kull i løpet av sommeren. Rødstrupen foretrekker tett undervegetasjon, kratt og hekker. Her kan den lille krabaten gjemme seg for både oss og andre dyr. De som trekker av gårde vinterstid tar gjerne turen til Sørvest-Europa.

 

 

dsc_1433

 

rodstrupe-10

rodstrupe

 

 

 

Ringdue – Columba palumbus

  By Fugler

Ringduen treffer vi stort sett over hele landet vårt, med få unntak finner den seg til rette, og er i økende bestand. Den lager reir av kvist, helst i trær av gran og blandingsskog, men også noen ganger på bygninger. Den har som regel 2 til 3 kull i sesongen som varer fra mars til oktober, og hver gang legges det 2 egg. Ungene er flygeklare etter 20 til 35 dager. De samles i store flokker på høsten og er da å finne i kornåkere, der spiser de rester etter sesongens vekster før de trekker av sted til Sørvest-Europa. Ringduen kan bli ganske tam, og finner seg til rette i parker og hager hvor den har tilgang på mat. Den spiser frø, bær, små nøtter, korn og noe planter, og i ny og ne spiser den innsekter og mark.

ringdue-juni08

ringdue-06

ringdue-010

ringdue-02

 

 

 

Påfugl

  By Fugler

Påfuglen er den fuglen med størst fjærprakt og som lager mest høylytt og skremmende lyd. Dette gjør den når den føler seg truet på en eller annen måte, og med fjærprakten ser den gedigen stor ut. Påfuglen er ingen villfugl i Norge, men den er tatt med for å vise dens fargerike flotte prakt. Påfuglen på dette bildet er tatt på Foldvik familiepark i Larvik.

paafugl

 

 

 

Pilfink – Passer montanus

  By Fugler

Pilfinken kan ved første blikk forveksles med gråspurven, men pilfinken er litt mindre i størrelse og en litt mer sky fugl. Den er som gråspurven i hager, parker og skogholt, og spiser stort sett det samme. Den foretrekker frø, knopper, insekter og blir ikke lei seg for en brødsmule eller to på ditt fuglebrett. Den skiller seg fra spurven med sin hvite kinnflekk med sort område på, den har rødbrunt hode og er noe skarpere i lyden når den kvitrer og synger. Pilfinken legger 3 til 6 egg, som klekkes etter ca 14 dager. Omkring 14 dager etter klekking er ungene flygeklare, og forlater sitt trygge rede. Pilfinken er noe mindre utbredt i Norge enn spurven, dog treffer man pilfink på Østlandet, hele Sørlandet og i store deler av Rogaland hele året.

pilfink

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Nøtteskrike – Garrulus glandarius

  By Fugler

Nøtteskrikas flotte farger er ikke til å ta feil av når den kommer flygende, eller besøker fuglebrettet. Eik, bøk og hasselnøtter er fuglens favorittmat, men den går heller ikke av veien for en visitt hos deg hvis du henger ut usaltet spekk, et eple, eller annen type fuglemat. Den lagrer nøtter i trerøtter, i bakken og andre sprekker og huleforekomster i trær for å ha mat vinteren gjennom. Noen av nøtteskrikene trekker mot kontinentet på høsten, men de aller fleste er standfugler. De 5-6 eggene klekkes etter ca 15 dager, og ungene er flygeklare etter ca 20 dager.

 

notteskrike-aug-08

notteskrike-09

notteskrike-07

notteskrike-08

notteskrike-5

notteskrike-6

 

 

 

Måke – Larus

  By Fugler

Måker er egentlig en sjøfugl, men har i nyere tid funnet seg andre attraktive områder hvor den kan få seg en matbit. De er å se stort sett hvor der er mennesker og matrester. Nebbet til måken er kroket på enden som forenkler oppdelingen av maten den finner, samt ved fiske i havet da den huker fisken i nebbet før den inntas på bakken. Den har svømmehud mellom de første tre tærne og er en fremragende svømmer. Det finnes ca 50 arter av måken, men rundt 40 av disse kategoriseres som typen ”Larus”. Måken er ansett som en uhygienisk fugl da den stort sett spiser hva den enn kommer over, og er en hyppig bærer av fiskeparasitter, stor spreder av innvollsmark og andre snyltedyr gjennom avføringen som man kan observere i alle høyder. Måken legger i snitt 3 egg som klekkes etter ca 27 dager. Ungene er flygedyktige etter ca 35 dager.

maake-svenner-01

maake

 _______

graamaake

Gråmåke – Larus argentatus

 

 Gråmåke – Larus argentatus

 

 

 

Makrellterne – Sterna hirundo

  By Fugler

Makrellternen blir ofte forvekslet med rødnebbternen, det eneste som skiller dem er i korte trekk fargen på nebbet. Og med farten vi pleier å se dem søke etter mat er det fort gjort for enhver av oss å forveksle dem. Makrellternen hekker langs kysten nord til Helgelandskysten, lenger nord er den i fåtall. Det forekommer også observasjoner av hekking i innlandet og i enkelte fjellstrøk. De legger sine egg i grunne skålformede groper på sandbanker eller grusbanker, og antall egg er fra 1 til 3, som klekkes etter 21 til 22 dager. De livnærer seg i hovedsak av småfisk, men spiser også krepsdyr og andre vanninsekter. Makrellternen liker holmer og skjær når den er her i perioden fra mai til september, og er en hissig fugl som passer både reir og ”sitt område” veldig godt, ikke uvanlig så stuper de ned for å skremme og noen ganger får de inn et kakk i hodet til oss uvitende mennesker. Makrellternen overvintrer utenfor Vest-Afrika.

terne-02

terne-01

terne-03

 

 

 

Linerle – Motacilla alba

  By Fugler

Linerlen livnærer seg i hovedsak av insekter, men leter også etter matrester fra oss mennesker i form av brødsmuler og annet vi gir den. Det er en meget tillitsfull trekkfugl som ofte kommer helt bort til oss for å få matbiten sin. Den trekker vinterstid mot Afrika, etter at den har klekket sine fem til seks egg, som er ruget i 10-15 dager. Linerle-ungene er flygedyktige etter 11-14 dager. Den bygger sitt rede i vedstabler og i hulrom og sprekker, i alt fra hus til steinmurer. Linerlen er i Norge fra april til oktober.

linerle-hun

linerle

 

 

Lavskrike – Perisoreeus infaustus

  By Fugler

Lavskrikas tillitsfulle nærhet utenom hekkeperioden er spennende for enhver, dette en flott fugl å få sitte og beskue så nært som den så ofte tør komme. Lavskrikene flyr gjerne sammen flere stykker, og gir sjelden fra seg lyder i flukt. De er lettest å møte på i høyereliggende områder med gran, furu og gjerne en lett naturskog. De gjemmer mat i barksprekker og andre potensielle opplagringsplasser i trærne for å ha vinteren gjennom, i tilfelle mattilgangen blir mindre. Reirene deres er enkle og laget av kvist, de rommer som regel lavskrikas 4-5 egg i 19 dager før ungene flyr av sted ca 20 dager senere. Lavskrika livnærer seg i første omgang av insekter, smågnagere, en og annen småfugl.

lavskrike

lavrskrike-05-2007

lavskriken-04-03-2008

lavskrike-aug08-1

lavskrike-aug08-3

lavskrike-aug08-2

lavskrike-03-2008

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Laksand – Mergus merganser

  By Fugler

Laksanden livnærer seg av fisk som den villig dykker vel og lenge etter for å fange. Anden er relativt stor i forhold til andre ender og skiller seg godt ut i mengden. Laksanden legger alt fra 7-13 egg, litt avhengig av områdene den hekker i. Eggene klekkes etter i overkant av 30 dager. Den lager sine reder i hule og felte trær, gamle svartspetthull eller i forlatte fuglekasser langs innsjøer og stille småvann. I Sør-Norge oppholder den seg stort sett med noen unntak, i innlandet, mens lengst i nord trekker den ut mot kysten.

laksand-05

laks-and

 

 

 

Kråke – Corvus corone cornix

  By Fugler

Masekråke er et uttrykk de aller fleste kjenner til, og det samme kan vel sies om kråken. Den maser og bråker, roter i søppel og lager noen forunderlige lyder til manges forargelse. Kråken holder god avstand til det meste som leer seg, men har en beundringsverdig evne til å overleve. Kan bli veldig nærgående og relativt tam hvis den får være i fred og ikke jages vekk av mennesker eller andre dyr. Den legger 4-5 egg i redet som aller helst bygges i et tre, men det kan forekomme at den bygger på fjell og andre steder i mangel på trær. Eggene klekkes etter ca 20 dager og ungene er flygeklare etter 30-35 dager.

kraake-2

kraake-ibrunlanes-05

 

 

Knoppsvane – Cygnus olor

  By Fugler

Knoppsvanen i voksen alder har en flott hvit fjærdrakt og er nærmest som tam å regne, da spesielt hvis den værer muligheten til å få seg en matbit. Ungfuglen har en gråere fjærdrakt med brunskjær og den har grått nebb med svart basis. Nebbets farge endrer seg med alderen og blir først lyserødt, for så å bli oransje i voksen alder. Knoppsvanens opprinnelse sies å være Asia, nærmere bestemt i steppeområdene. Knoppsvanen er en av tre slag svaner som lever i Norge, og den kan stolt bære tittelen som Danmarks nasjonalfugl. Svanens harde vingelyd når den flyr er ikke til å unngå å registrere. Den flyr alltid med langstrakt hals og hode, og gir fra seg trompetaktige lyder under flyging, og sammen med det kraftige vingesuset er den lett å dra kjensel på selv om den ikke observeres. Knoppsvanen legger 5-7 egg i starten av mai måned, de klekkes etter ca 35 dager, og livnærer seg av vannplanter og smådyr som fanges på bunnen. De trives derfor i områder med lavt vann og mye vegetasjon. Og selvsagt i områder hvor det ferdes mye mennesker som den kan gjøre seg ekstra pen for, og bomme til seg litt bakevarer fra.

knoppsvane-1

 

svane-bakfra

 

knoppsvane-to

 

knoppsvane-4

 

knoppsvane-s

 

knoppsvane-dykker