Om sommerfugler

Sommerfuglene kan deles inn i to grupper – dagsommerfugler og nattsommerfugler. Man skulle jo anta at de flyr i hver sin halvdel av døgnet, men noen nattsommerfugler flyr også på dagen for å gjøre forvirringen komplett. Det som enklest skiller disse to typene fra hverandre, er de klare og gjerne flotte fargene på dagsommerfuglene. I tillegg hviler de med vingene klappet sammen loddrett over kroppen, og de har kølleformede antenner.

vanlig-blaavinge-dobbel

Sommerfugler har 4 vinger – altså en forvinge og en bakvinge på hver side av kroppen, eller brystet, som det kalles. Når den er i flukt vil de likevel se ut som bare én vinge. Vingene er ikke døde flater som man kanskje skulle tro, både oksygen og blod transporteres i disse vakre kunstverkene. Overflaten er dekket av flate hår eller skjell, hvor det sitter fargestoffer, og hos hannen også duftskjell.

neslesommerfugl-sittende

Visste du at sommerfuglene faktisk har både luktesans, smak, syn og hørsel? Ja, faktisk kan de også skjelne farger, på grunn av fasettøynene som består av mange tusen enkeltøyne.

vanlig-blaavinge-sittende-n

De legger ½-1 mm store egg, som ofte skifter farge etter hvert som de modnes. Ut krabber til slutt en larve med 3 par bein, 5 par gangvorter, kjever og en spinnvorte til å lage tråd til for eksempel bolig eller sikring av seg selv. Den skifter hud fire ganger i larvestadiet, før den forvandler seg til en puppe som gjerne henger fritt etter vegetasjon. Herfra klekker den voksne og vakre sommerfuglen, slik vi oftest ser den. Etter alt dette strevet, er det nesten litt trist å tenke på at når de først er voksne, lever de i gjennomsnitt en uke… På denne tiden skal de suge nektar og sukkerstoffer, parre seg, finne vertsplante for eggene sine og føre generasjonen videre. Det er altså ingen spøk å være sommerfugl, og kanskje kan det også være til ettertanke for oss når vi ser et av disse naturens kunstverk, at de er like forgjengelig som det skjøreste papir.

 

 

Dagpåfugløye – Nymphalis io

Denne vakre sommerfuglen er helt unik og tilhører Flikvingene på grunn av sitt flikete omriss av vingene. Det er en streifsommerfugl, og kan derfor ses overalt så langt som til Jotunheimen. Dagpåfugløye har rødbrune vinger med nyanser av blått, svart, gult og hvitt, og fire store øyeflekker som den viser fram hvis den blir truet av rovdyr. Faktisk kan den også lage en hvesende lyd ved å gnisse vingene mot hverandre, dersom den blir forstyrret. De samles ofte i grupper i skogkanter med tistler, brennesler og hjortetrøst, men treffes også på i myrlandskap og i hager.

dagpaafugloeye

Undersiden av vingene er mørkt brun med grove tegninger, og er en slående kontrast til den vakre oversiden.
Larvene er hårete og sorte, og fôrplanten er nesle der man kan finne opptil 300-500 egg på samme sted. De er tønneformede og ribbete. Vertsplanten er nøye utvalgt – den skal stå skjermet for vind og bør ha full sol midt på dagen. Der blir de til de har spist det som spises kan, deretter flytter de til en ny plante. På sensommeren klekkes puppene, og da leter de etter et sted de kan overvintre, helst under bark eller i hull i trærne, men før dette gjelder det å spise seg opp i vekt, slik at de kan overleve den kalde årstiden.

dagpaafugloeye-under

Når våren endelig kommer lager hannene territorier hvor de jager etter alt som er mørkt – faktisk også fugler. Og som det også er i menneskenes verden, kaster de seg nærmest over hunner når de kommer inn i deres territorium. Dersom hun allerede er paret, må hun gjøre de underligste krumspring for å slippe unna, som å lede ham til en rivals territorium eller plutselig forvinne inn i en busk. For mange er dette den vakreste sommerfuglen vi har i Norge, og et umiskjennelig tegn på at sommeren nærmer seg.

Størrelse: Opp til 60 millimeter
Flygetid: Mars til september
Forvekslingsarter: Ingen andre sommerfugler ligner denne.

I Norge er det funnet ca 2200 sommerfugl arter, av ca 170.000 arter totalt verden over. Sommerfugler har det vitenskapelige navnet Lepidoptera.
 

 

Engsmyger – Ochlodes venatus

Denne smygeren er flott oransje på oversiden av vingene, og hannen på bildet har en karakteristisk mørk stripe på forvingene. Hunnen er mørkere og mangler den markerte stripen. Under går fargen over i et svakt grønnskjær, og prikkene er gulbrune. Hannene hos engsmygeren kan observeres i voldsomme luftkamper når de kjemper om territorier. Hunnene legger eggene sine på store gressarter, som hundegress og bergrørkvein. 

engsmyger-hann

engsmyger-hann-under

Du finner den på blomsterenger og i skoglysninger hele sommeren i hele Sør-Norge opp til Nordfjord.
Størrelse: Opp til 35 millimeter
Flygetid: Slutten av mai til september
Forvekslingsarter: Kommasmyger

 

 

Blåvinger

Denne gruppen av dagsommerfugler består av noen små skapninger. De tilhører familien Glansvinger – Lycaenidae. Som navnet tilsier er mange av dem blå – spesielt hannene. Mange av hunnene er mer brune enn blå, noen har også oransje flekker i sømfeltet. Blåvingene er nok den gruppen sommerfugler som er vanskeligst å artsbestemme, uten å studere dem både fra over- og undersiden i lengre tid. Det lille som skiller dem fra hverandre, er mønsteret av prikker på undersiden av bakvingene. Fargene eller skjellene kan ofte være slitt, noe som gjør det enda mer vrient å finne ut hvilken gruppe de tilhører.

Eggene legges enkeltvis på eller i nærheten av fôrplanter, og kan nærmest ligne små, hvite knapper. Flere av artene er helt avhengige av maur, og har en gjensidig ”avtale” med disse – larvene blir beskyttet mot fiender, og i gjengjeld får de små sukkerholdige dråper av larvene. Sommerfuglpuppen vil man som oftest finne i maurtuer.

vanlig-blaavinge-hann-straa
 Vanlig blåvinge – Polyommatus icarus
 

Dette er som navnet tilsier, den vanligste blåvingen i Norge, og finnes opp til 1300 m.o.h. Hannen har gjerne en sterk blåfarge, med tynn svart søm og lys forvingekant.  Hunnen kan variere fra blå til helt brun, men har som oftest noe blått innerst ved kroppen. I tillegg kan hunnen ha oransje sømflekker.

vanlig-blaavinge-hunn

Undersiden hos vanlig blåvinge varierer fra lys brun til gråbrun, og kjennetegnet er en hvit kileformet flekk på bakvingen, i det ytre mellomfeltet.

vanlig-blaavinge-sittende

Vanlig blåvinge liker seg på steder med mye blomster, særlig erteplanter som harekløver og tiriltunge, der den også legger eggene sine. De observeres også svært ofte sittende på strå. Man tenker kanskje ikke over at også sommerfugler må hvile, men når det nærmer seg ”sengetid” samler de seg i grupper og hviler med hodet ned på blomster eller strå. Når morgenen kommer flyr de igjen i rask flukt i lav høyde for å finne en partner å pare seg med. Vanlig blåvinge har to til tre generasjoner pr år.

Størrelse: Opp til 36 millimeter
Flygetid: Mai til september
Forvekslingsarter: Rødrandet blåvinge, Rødflekket blåvinge og Sølvblåvinge
  __________

Rødflekket blåvinge – Aricia artaxerxes
roedflekket-blaavinge

Denne arten har brune vinger med oransje flekker, og kan ligne hunnen hos vanlig blåvinge – uten de blå skjellene innerst ved kroppen. Dette er en sommerfugl som er svært vanlig i Brunlanes. Den liker seg best i nærheten av lysninger med lyng og osp, og flagrer gjerne over svabergene. De legger eggene til sin ene generasjon på storkenebb og solrose.
Størrelse: Opp til 28 millimeter
Flygetid: Juni og juli
Forvekslingsarter: Vanlig blåvinge
 ________

 

Idasblåvinge – Plebeius idas
idasblaavinge-hann

Hannene hos Idasblåvingen har helt blå vinger med en smal, svart søm ytterst. Den er gråbrun på undersiden, mens hunnen er klarere brun. På oversiden av vingene ligner hunnen Argusblåvinge, brun med gjerne blått støv innerst ved kroppen. Det som skiller denne fra Argusblåvinge, er at hannen mangler piggen på forskinnebeina. Larven grønn med mørkere, hvitkantet ryggstripe og hvit sidelinje, og lever på røsslyng og erteplanter.
Størrelse: Opp til 30 millimeter
Flygetid: Juli til august
Forvekslingsarter: Lakrismjeltblåvinge og Argusblåvinge
 _______

 

Engblåvinge – polyommatus semiargus

engblaavinge-hunn 

Denne lille sommerfuglen har enklere tegninger på den brune undersiden enn de andre blåvingene og har bare en mørk, tynn linje på oversiden av forvingene. Hannen er blåfiolett med smal, hvit sømkant, hunnen er jevnt brun med noe blått støv på kroppen (bildet) og den samme smale, hvite kanten langs sømmen. Den har ingen flekker i sømfeltet.
Engblåvingen har rask flukt med korte svev og trives ved sjøer og vannløp så langt som til Dovre, men dog ikke der det er for fuktig. Fôrplanter er rødkløver og rundskolm, samt øvrige erteplanter.

Størrelse: Opp til 35 millimeter
Flygetid: Juni til august
Forvekslingsarter: Dvergblåvinge